{"id":678,"date":"2026-08-17T14:21:25","date_gmt":"2026-08-17T14:21:25","guid":{"rendered":"https:\/\/baarda.ch\/?page_id=678"},"modified":"2026-08-17T15:48:35","modified_gmt":"2026-08-17T15:48:35","slug":"could-you-name-the-3-banking-ways-richard-werner-mentions","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/baarda.ch\/?page_id=678","title":{"rendered":"Norwegian banking ways. With gemini."},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">About those 3 money theories of richard werner, would you say they are all three going on at the same time in Norway, please answer in norwegian<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nei, i henhold til Richard Werners egen definisjon og empiriske forskning foreg\u00e5r de <strong>ikke<\/strong> samtidig.<sup><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I sin kjente forskningsartikkel fra 2014 (<em>\u00abCan banks individually create money out of nothing?\u00bb<\/em>) argumenterer Werner for at disse tre teoriene er <strong>gjensidig utelukkende beskrivelser<\/strong> av hvordan bankutl\u00e5n fungerer.<sup><\/sup> Hans konklusjon \u2014 som st\u00f8ttes av b\u00e5de Norges Bank og andre sentralbanker \u2014 er at <strong>kredittskapelsesteorien (<em>Credit Creation Theory<\/em>) er den eneste som faktisk er mekanisk og regnskapsmessig korrekte i praksis.<sup><\/sup><\/strong><\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Hvorfor foreg\u00e5r de ikke samtidig i Norge?<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Werner skiller mellom teorienes regnskapsmessige mekanismer. Ser vi p\u00e5 hvordan norske banker fungerer i dag, ser bildet slik ut:<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>1. Finansiell intermediasjon (Intermediation Theory) \u2013 <em>FEIL<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Teorien p\u00e5st\u00e5r:<\/strong> Banken samler inn innskudd fra sparere f\u00f8rst, for deretter \u00e5 l\u00e5ne ut de samme pengene til l\u00e5ntakere.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>I Norge i dag:<\/strong> Dette skjer <strong>ikke<\/strong> n\u00e5r en norsk bank innvilger et l\u00e5n. Banken krever ikke at noen andre har satt inn penger p\u00e5 en konto f\u00f8rst for at du skal f\u00e5 boligl\u00e5n.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>2. Br\u00f8kreserveteorien \/ Pengemultiplikatoren (Fractional Reserve Theory) \u2013 <em>FEIL<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Teorien p\u00e5st\u00e5r:<\/strong> \u00c9n enkeltbank kan ikke skape penger alene, men banksystemet kollektivt skaper penger ved at reserver sirkulerer og multipliseres opp basert p\u00e5 et reservekrav.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>I Norge i day:<\/strong> Norges Bank har <strong>ikke noe formelt reservekrav<\/strong> for forretningsbanker (minstereservekravet er satt til 0 %). Norske banker er alts\u00e5 ikke begrenset av en multiplikator fra sentralbankens reserver n\u00e5r de beslutter \u00e5 l\u00e5ne ut penger.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>3. Kredittskapelsesteorien (Credit Creation Theory) \u2013 <em>RIKTIG<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Teorien p\u00e5st\u00e5r:<\/strong> Hver enkelt bank skaper nye penger (\u00abfra intet\u00bb) i det \u00f8yeblikket den godkjenner et l\u00e5n og krediterer l\u00e5ntakerens konto.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>I Norge i dag:<\/strong> Dette er den faktiske mekanismen. N\u00e5r DNB eller SpareBank 1 gir deg l\u00e5n, \u00f8ker de sine eiendeler (fordring p\u00e5 deg) og sine forpliktelser (innskudd p\u00e5 din konto) samtidig. Nye kontanter\/innskudd (M2) oppst\u00e5r i \u00f8konomien.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Nyansen: Hva skjer i praksis etter at l\u00e5net er skapt?<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Grunnen til at noen opplever at alle tre teoriene virker \u00abaktive\u00bb, er at man blander sammen <strong>\u00f8yeblikket pengene skapes<\/strong> med <strong>prosessen for \u00e5 finansiere banken i etterkant<\/strong>:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Kredittskapelsen (Selve l\u00e5neprosessen):<\/strong> Her gjelder udelukkende <em>Kredittskapelsesteorien<\/em>.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Innl\u00e5nsbehovet (Etter at pengene flyttes):<\/strong> N\u00e5r du bruker l\u00e5net og overf\u00f8rer pengene til en annen bank, m\u00e5 banken din skaffe sentralbankreserver for \u00e5 dekke oppgj\u00f8ret. For \u00e5 dekke dette m\u00e5 banken hente inn innskudd eller markedsfinansiering.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I etterkant av kredittskapelsen <em>ser<\/em> banken derfor ut som en \u00abfinansiell intermediary\u00bb fordi den m\u00e5 konkurrere om innskudd og reserver for \u00e5 opprettholde sin likviditet.<sup><\/sup> Men selve pengene ble skapt fra intet i utgangspunktet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Her er forklaringen p\u00e5 hvordan Basel III-regelverket p\u00e5virker kredittskapelsen p\u00e5 norsk:<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Norske banker m\u00e5 f\u00f8lge <strong>Basel III-regelverket<\/strong> til punkt og prikke (gjennomf\u00f8rt i norsk rett via EU\/E\u00d8S-direktiver som CRD\/CRR og h\u00e5ndhevet av Finanstilsynet).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Basel III tvinger imidlertid <strong>ikke<\/strong> bankene til \u00e5 fungere som tradisjonelle mellomledd som m\u00e5 samle inn sparepenger <em>f\u00f8r<\/em> de kan gi ut l\u00e5n. I stedet fungerer Basel III som et sett med <strong>fartsgrenser og rekkverk<\/strong> for <em>hvor mye<\/em> penger en bank kan skape, og <em>hvordan<\/em> l\u00e5net m\u00e5 finansieres og sikres i etterkant.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Hvordan Basel III m\u00f8ter kredittskapelsesteorien<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00e5r en norsk bank skaper et nytt boligl\u00e5n ut av intet, utvides balansen deres umiddelbart:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Eiendeler (Aktiva):<\/strong> $+\\text{NOK } 4\\text{ 000 000}$ (L\u00e5neavtalen \/ fordringen p\u00e5 kunden)<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Forpliktelser (Passiva):<\/strong> $+\\text{NOK } 4\\text{ 000 000}$ (Det nye innskuddet p\u00e5 kundens konto)<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I samme sekund som denne regnskapsf\u00f8ringen skjer, sl\u00e5r tre sentrale Basel III-krav umiddelbart inn:<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">1. Kapitaldekning (CET1 og risikovektede eiendeler)<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Basel III krever at ethvert nytt l\u00e5n m\u00e5 v\u00e6re dekket av en minsteprosent <strong>egenkapital<\/strong> (opptjente midler eller aksjekapital) \u2014 ikke kundeinnskudd.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Regelen:<\/strong> Banken m\u00e5 ha en viss andel ren kjernekapital (<em>Common Equity Tier 1<\/em> \/ CET1) i forhold til sine risikovektede eiendeler. I Norge, p\u00e5 grunn av norske bufferkrav og systemrisikobuffer, m\u00e5 store banker som DNB holde en CET1-dekning p\u00e5 rundt <strong>15\u201318 %<\/strong>.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Begrensningen:<\/strong> Hvis en bank har 10 milliarder kroner i egenkapital, setter det et absolutt tak for hvor mange nye boligl\u00e5n den kan skape. Banken trenger ikke at noen setter inn penger p\u00e5 konto f\u00f8rst, men den <em>m\u00e5<\/em> ha nok egenkapital til \u00e5 t\u00e5le et fremtidig tap dersom l\u00e5ntakeren misligholder l\u00e5net.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">2. Likviditetsindikatoren (LCR \u2013 Liquidity Coverage Ratio)<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Denne regelen handler om hva som skjer <strong>etter<\/strong> at l\u00e5net er skapt og kunden bruker pengene.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Regelen:<\/strong> Banken m\u00e5 sitte p\u00e5 nok likvide eiendeler av h\u00f8y kvalitet (som reserver i Norges Bank eller statsobligasjoner) til \u00e5 overleve en 30-dagers periode med akutt likviditetsflukt.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Begrensningen:<\/strong> N\u00e5r boligkj\u00f8peren overf\u00f8rer de 4 millionene til selgerens bank, m\u00e5 banken levere fra seg tilsvarende sentralbankreserver i oppgj\u00f8ret. For \u00e5 oppfylle LCR-kravet kan ikke banken bare skape ubegrenset med l\u00e5n; den m\u00e5 sikre at den har nok likviditet til \u00e5 dekke utg\u00e5ende overf\u00f8ringer.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">3. Stabil finansieringsindikaor (NSFR \u2013 Net Stable Funding Ratio)<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette er kravet flest forveksler med \u00abat banken m\u00e5 ha innskudd f\u00f8rst\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Regelen:<\/strong> Kravene til NSFR p\u00e5legger bankene \u00e5 ha en stabil finansieringsprofil over en ett\u00e5rig horisont. Langsiktige eiendeler (som 30-\u00e5rige boligl\u00e5n) m\u00e5 v\u00e6re dekket av \u00abstabil finansiering\u00bb.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Begrensningen:<\/strong> Kundeinnskudd og langsiktige obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) regnes som stabil finansiering. Banken kan skape l\u00e5net umiddelbart, men for \u00e5 oppfylle NSFR m\u00e5 den i etterkant hente inn samsvarende stabil finansiering (enten ved \u00e5 tiltrekke seg innskudd eller ved \u00e5 utstede obligationer i kapitalmarkedet) for \u00e5 beholde l\u00e5net p\u00e5 balansen over tid.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Oppsummering: Skapelse vs. Regulering<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Selve pengeskapelsen:<\/strong> Begrenses <strong>ikke<\/strong> av eksisterende innskudd. Banken skaper nye penger umiddelbart n\u00e5r l\u00e5neavtalen signeres.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Basel III-reguleringen:<\/strong> Begrenser <strong>volumet og farten<\/strong> p\u00e5 pengeskapelsen ved \u00e5 kreve tilstrekkelig <strong>egenkapital<\/strong> og tvinge banken til \u00e5 ha en <strong>ordnet likviditets- og finansieringsstruktur<\/strong> etter at l\u00e5net er gitt.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kort sagt: Basel III hindrer ikke bankene i \u00e5 skape penger ut av intet \u2014 det hindrer dem i \u00e5 skape <em>for mye<\/em> penger i forhold til sin egenkapital og sine likviditetsreserver.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ja, Norges Bank har rollen som <strong>langiver i siste instans<\/strong> (<em>lender of last resort<\/em>) i det norske finansielle systemet.<sup><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Norges Bank<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Form\u00e5let med denne rollen er \u00e5 tilf\u00f8re ekstraordin\u00e6r likviditet for \u00e5 forhindre at likviditetsproblemer i \u00e9n eller flere banker sprer seg og truer den finansielle stabiliteten i Norge.<sup><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Norges Bank<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Norges Bank ut\u00f8ver denne rollen p\u00e5 to hovedm\u00e5ter:<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">1. Likviditet til hele banksystemet<sup><\/sup> Norges Bank<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dersom det oppst\u00e5r en generell svikt i pengemarkedet (som under finanskrisen i 2008 eller pandemien i 2020), kan Norges Bank tilf\u00f8re ekstra likviditet til hele systemet.<sup><\/sup> Dette gj\u00f8res vanligvis gjennom <strong>ekstraordin\u00e6re F-l\u00e5n<\/strong> (faste l\u00e5n mot sikkerhet) med lengre l\u00f8petid eller lempeligere krav til sikkerhet.<sup><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Finansavisen+ 1<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">2. Likviditet til enkeltbanker (S-l\u00e5n \/ ELA)<sup><\/sup> Norges Bank<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dersom en enkeltbank opplever akutte likviditetsproblemer, men ellers vurderes som solvent (levedyktig p\u00e5 sikt), kan Norges Bank innvilge <strong>l\u00e5n p\u00e5 spesielle vilk\u00e5r (S-l\u00e5n)<\/strong>, internasjonalt kjent som <em>Emergency Liquidity Assistance<\/em> (ELA).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Hjemmelen for dette ligger i <strong>sentralbankloven \u00a7 3-1 fjerde ledd<\/strong>.<sup><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Norges Bank<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Strenge betingelser for S-l\u00e5n (ELA)<sup><\/sup> Norges Bank<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">For \u00e5 unng\u00e5 <em>moral hazard<\/em> (at banker tar uforsvarlig risiko i troen p\u00e5 at sentralbanken alltid reddet dem), gjelder gjerne f\u00f8lgende prinsipper:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Trussel mot finansiell stabilitet:<\/strong> S-l\u00e5n innvilges kun dersom det er fare for den overordnede finansielle stabiliteten om l\u00e5net ikke gis. Norges Bank+ 1<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Strafferente:<\/strong> Renten p\u00e5 et S-l\u00e5n settes h\u00f8yere enn den normale markedsrenten for \u00e5 gj\u00f8re det uattraktivt \u00e5 bruke ordningen utover det absolutt n\u00f8dvendige. Norges Bank<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Krav om betryggende sikkerhet:<\/strong> Etter sentralbankloven \u00a7 3-1 femte ledd m\u00e5 banken stille betryggende sikkerhet (pant) for l\u00e5net. Hvis banken mangler ordin\u00e6re verdipapirer \u00e5 pantsette, kan Norges Bank akseptere andre typer aktiva (som f.eks. utl\u00e5nsportef\u00f8ljer). Norges Bank+ 1<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Solvens, ikke insolvens:<\/strong> Sentralbanken gir i utgangspunktet kun likviditetsst\u00f8tte til <em>illikvide<\/em>, men <em>solvente<\/em> banker. Dersom en bank er reelt insolvent (har tapt sin egenkapital), er det kriseh\u00e5ndteringsregimet via Finanstilsynet, Bankenes sikringsfond og staten som m\u00e5 overta. Finansavisen<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ja, Norge har formelt utpekte systemviktige finansinstitusjoner, i det europeiske regelverket omtalt som <strong>O-SII-er<\/strong> (<em>Other Systemically Important Institutions<\/em>) eller innenlandske systemviktige banker (D-SIB-er).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Hvert \u00e5r vurderer Finanstilsynet finansinstitusjonene i Norge og gir r\u00e5d til Finansdepartementet om hvilke banker som utgj\u00f8r en risiko for det finansielle systemet og real\u00f8konomien dersom de skulle f\u00e5 problemer.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Utpekte systemviktige institusjoner<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Finansdepartementet har utpekt fire institusjoner som systemviktige i Norge:<\/p>\n\n\n\n<ol start=\"1\" class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>DNB Bank ASA<\/strong>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Norges st\u00f8rste bank. P\u00e5 grunn av sin dominerende posisjon i b\u00e5de person-, bedrifts- og interbankmarkedet har DNB det h\u00f8yeste O-SII-pufferkravet p\u00e5 <strong>2,0 %<\/strong>.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Kommunalbanken AS<\/strong>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>En statseid kredittinstitusjon som er helt avgj\u00f8rende for finansieringen av norske kommuner og fylkeskommuner. Er ilagt et O-SII-pufferkrav p\u00e5 <strong>1,0 %<\/strong>.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Nordea Eiendomskreditt AS<\/strong>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Det prim\u00e6re kredittforetaket for boligl\u00e5n i Nordea sin norske virksomhet, med en betydelig markedsandel innenfor norsk boligl\u00e5nsfinansiering. Er ilagt et O-SII-pufferkrav p\u00e5 <strong>1,0 %<\/strong>.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n<li><strong>SpareBank 1 S\u00f8r-Norge ASA<\/strong>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Etablert gjennom fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 S\u00f8r\u00f8st-Norge, noe som skapte det st\u00f8rste regionale bankkonsernet i S\u00f8r- og Vestlandet. Er ilagt et O-SII-pufferkrav p\u00e5 <strong>1,0 %<\/strong>.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Kriterier for \u00e5 bli utpekt<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Finanstilsynet benytter spesifikke kvantitative terskler for \u00e5 vurdere om en bank er systemviktig for den norske \u00f8konomien:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Markedsandel:<\/strong> En bank som har en markedsandel p\u00e5 <strong>\u2265 10 %<\/strong> av utl\u00e5n til personmarkedet, n\u00e6ringslivet eller totale innskudd i Norge.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>St\u00f8rrelse:<\/strong> Totale forvaltningskapital (balanse) som utgj\u00f8r <strong>\u2265 10 %<\/strong> av Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt (BNP).<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sammenkobling og erstatbarhet:<\/strong> Institusjoner som leverer kritiske tjenester eller infrastruktur det er vanskelig \u00e5 erstatte p\u00e5 kort sikt (som Kommunalbanken for kommunel\u00e5n, eller DNB for betalings- og oppgj\u00f8rssystemer).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Regulatoriske konsekvenser<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Banker som utpekes som systemviktige underlegges strengere krav til kapital og kriseh\u00e5ndtering:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>O-SII-kapitalpuffer:<\/strong> Systemviktige banker m\u00e5 holde en ekstra buffer med ren kjernekapital (CET1) p\u00e5 1,0 % til 2,0 % utover de vanlige minstekravene, den systemrisikobufferen og den motsykliske kapitalpufferen.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Skjerpede krav til kriseh\u00e5ndtering (MREL):<\/strong> De har strengere krav til ansvarlig kapital og m\u00f3takelige kriseh\u00e5ndteringsinstrumenter (<em>Minimum Requirement for Own Funds and Eligible Liabilities<\/em>), samt detaljerte kriseplaner (<em>testamenter<\/em>) godkjent av Finanstilsynet for \u00e5 sikre at de kan krisel\u00f8ses uten bruk av skattebetalernes penger.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Could you name the 3 banking ways richard werner mentions?<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Gemini: \u00d8konom professor Richard A. Werner er s\u00e6rlig kjent for sin typologi som deler synet p\u00e5 bankvirksomhet inn i <strong>tre ulike modeller eller teorier<\/strong>. I sine empiriske studier tester han disse tre forklaringene mot hverandre for \u00e5 vise hvordan det moderne bank- og pengesystemet faktisk fungerer.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">1. The Financial Intermediation Theory (<em>Finansiell intermediasjonsteori<\/em>)<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Konsept:<\/strong> Bankene fungerer kun som rene mellommenn (intermedi\u00e6rer) mellom spagere og l\u00e5ntakere.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Mekanisme:<\/strong> Banken m\u00e5 f\u00f8rst samle inn innskudd fra kunder f\u00f8r den kan l\u00e5ne ut disse pengene videre til andre. Banken skaper ikke nye penger, men omfordeler eksisterende kj\u00f8pekraft.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Werners syn:<\/strong> Werner avviser denne teorien som feilaktig n\u00e5r det gjelder forretningsbanker, selv om det er den tradisjonelle forklaringen som ofte l\u00e6res bort i innf\u00f8ringskurs i \u00f8konomi.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">2. The Fractional Reserve Theory (<em>Br\u00f8kdelsreserve-teorien<\/em>)<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Konsept:<\/strong> Bankene fungerer kollektivt som pengerskapere gjennom den s\u00e5kalte <em>pengerelaterte multiplikatoren<\/em> (<em>money multiplier<\/em>).<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Mekanisme:<\/strong> \u00c9n enkeltbank kan bare l\u00e5ne ut en andel av innskuddene den mottar (basert p\u00e5 reservekravet satset av sentralbanken). N\u00e5r disse pengene brukes og settes inn i nye banker, skapes det nye innskudd og utl\u00e5n i det samlede banksystemet over tid.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Werners syn:<\/strong> Werner mener denne modellen ogs\u00e5 er misvisende, fordi den antar at enkeltbanker er begrenset av innskudd og sentralbankreserver <em>f\u00f8r<\/em> de kan gi et l\u00e5n.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">3. The Credit Creation Theory (<em>Kredittskapelsesteorien<\/em>)<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Konsept:<\/strong> Bankene skaper nye penger direkte n\u00e5r de innvilger utl\u00e5n (\u00about of thin air\u00bb).<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Mekanisme:<\/strong> N\u00e5r en bank godkjenner et l\u00e5n, kreves det hverken at den har tilsvarende innskudd p\u00e5 forh\u00e5nd eller at den venter p\u00e5 reserver. Banken f\u00f8rer ganske enkelt l\u00e5net som en eiendel (fordring) og krediterer l\u00e5ntakerens innskuddskonto som en gjeldspost. Slik utvides bankens balanse, og nye bankinnskudd (penger) oppst\u00e5r i samme \u00f8yeblikk.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Werners syn:<\/strong> Werner konkluderer med at dette er den eneste teorien som stemmer overens med virkeligheten og bankenes faktiske regnskapsf\u00f8ring.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Norges Bank holder <strong>ikke<\/strong> gull som en del av sine offisielle valutareserver.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Salget i 2004<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I starten av 2004 valgte Norges Bank \u00e5 fjerne gull fra valutareservene og selge nesten alt sitt fysiske gull (rundt 33,5 tonn gullbarrer) i London-markedet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sentralbankens begrunnelse var f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>L\u00f8nnsomhet og likviditet:<\/strong> Gull gir hverken renter eller utbytte. Norges Bank vurderte det som en lite effektiv eiendel sammenlignet med utenlandsk valuta, obligasjoner og aksjer.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Mangel p\u00e5 spredningseffekt:<\/strong> Med Norges enorme utenlandske formue (spesielt Statens pensjonsfond utland, Oljefondet) ga fysisk gull minimal ekstra risikoavlastning for statens samlede balanse.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Hva er igjen i Norge?<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Norges Bank beholdt kun en liten mengde fysisk gull til <strong>historiske og museumsform\u00e5l<\/strong>:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>7 gullbarrer<\/strong> som brukes til utstilling.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>3,5 tonn historiske gullmynter<\/strong>, hovedsakelig 10- og 20-krone-mynter preget p\u00e5 Kongsberg p\u00e5 1800- og tidlig 1900-tall. Disse har enorm historisk verdi som en del av den ber\u00f8mte <strong>Gulltransporten i april 1940<\/strong>, da 53 tonn norske gullreserver ble smuglet ut av landet under den tyske invasjonen for \u00e5 sikre eksilregjeringen i Storbritannia og Canada.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I motsetning til naboland som Sverige (~125 tonn) og Danmark (~60 tonn), er Norge et unntak blant vestlige land ved \u00e5 ha tiln\u00e6rmet null monet\u00e6re gullreserver.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ja, Norges Bank holder valutareserver i amerikanske dollar (USD).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sentralbankens valutareserver er delvis plassert i USD p\u00e5 tvers av sine portef\u00f8ljer:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Rente- og sertifikatportef\u00f8ljen:<\/strong> Valutareservene investeres blant annet i amerikanske statsgjeldspapirer (<em>Treasury bills<\/em> og <em>Treasury bonds<\/em>) utstedt i USD, samt i bankinnskudd i dollar.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Aksjeportef\u00f8ljen:<\/strong> Aksjedelen av valutareservene omfatter b\u00f8rsnoterte aksjer denominert i flere globale valutaer, deriblant amerikanske dollar.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Petroleumsbufferportef\u00f8ljen:<\/strong> Denne kortsiktige likviditetsbufferen kan ogs\u00e5 holdes i USD.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I tillegg forvalter Norges Bank Investment Management (NBIM) Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), der en betydelig andel av fondets samlede eiendeler er investert i dollardenominerte aksjer og obligasjoner i det amerikanske markedet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">In the Kredittskapelsesteorien can you explain how it costs a Norwegian bank money when the money leaves the bank and goes to another bank(account)<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I <em>Kredittskapelsesteorien<\/em> (kredittsakapelsesteorien eller <em>endogen pengeteori<\/em>) skaper en forretningsbank nye penger (innskudd) helt ut av intet (\u00abfra tynn luft\u00bb) i det \u00f8yeblikket den innvilger et l\u00e5n. Banken trenger alts\u00e5 <strong>ikke<\/strong> \u00e5 ha eksisterende innskudd eller sentralbankreserver p\u00e5 konto p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 gi ut l\u00e5net.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kostnaden oppst\u00e5r imidlertid i det sekundet l\u00e5ntakeren faktisk <strong>bruker pengene<\/strong> og overf\u00f8rer dem til en konto i en annen bank.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Hvorfor koster det banken penger?<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00e5r kunden i Bank A overf\u00f8rer 1 million kroner til en selger som har konto i Bank B, skjer det to ting parallelt:<\/p>\n\n\n\n<ol start=\"1\" class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Innskuddet flyttes:<\/strong> Kundens konto i Bank A debiteres, og selgerens konto i Bank B krediteres.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sentralbankpenger (reserver) m\u00e5 overf\u00f8res:<\/strong> Bank B godtar ikke at Bank A bare sier \u00abvi skylder dere 1 million\u00bb. Oppgj\u00f8r mellom forretningsbanker skjer utelukkende i <strong>sentralbankpenger<\/strong> (bankenes egne penger som st\u00e5r p\u00e5 konto hos Norges Bank). Bank A m\u00e5 derfor overf\u00f8re 1 million kroner fra sin reservetank hos Norges Bank til Bank B sin reservetank via oppgj\u00f8rssystemet (NBO).<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er her den faktiske kostnaden oppst\u00e5r for Bank A, gjennom tre hovedmekanismer:<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">1. Tap av likviditet (og tapt renteinntekt)<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sentralbankreserver er en begrenset og verdifull ressurs for banken.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>N\u00e5r Bank A sender reserver til Bank B, mister Bank A reserver som ellers kunne st\u00e5tt hos Norges Bank og avkastet styringsrente (eller foliorente).<\/li>\n\n\n\n<li>Bank A mister likviditet og sitter igjen med en ren fordring p\u00e5 l\u00e5ntakeren (l\u00e5net), men mindre umiddelbart tilgjengelige sentralbankpenger.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">2. Kostnad ved \u00e5 l\u00e5ne nye reserver (Interbankmarkedet)<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dersom Bank A ikke har nok reserver p\u00e5 sin konto hos Norges Bank til \u00e5 dekke overf\u00f8ringen til Bank B, oppst\u00e5r en umiddelbar kostnad:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Bank A m\u00e5 l\u00e5ne reserver over natten fra andre banker i interbankmarkedet (eller benytte Norges Banks utl\u00e5nsordninger som D-l\u00e5n).<\/li>\n\n\n\n<li>Bank A m\u00e5 betale interbankrente (f.eks. NIBOR-basert rente) for \u00e5 l\u00e5ne disse reservene. Dette er en direkte finansiell utgift (rentekostnad) for banken.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">3. Refinansieringskostnad (Tiltrekke seg nye innskudd)<\/h3>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">For \u00e5 slippe \u00e5 g\u00e5 med varig underskudd p\u00e5 sin reservekonto hos Norges Bank, m\u00e5 Bank A \u00abhente inn igjen\u00bb likviditeten. Det gj\u00f8r de p\u00e5 to m\u00e5ter:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Innskuddsrente:<\/strong> Bank A m\u00e5 tilby konkurransedyktig innskuddsrente for \u00e5 tiltrekke seg innskudd fra publikum (som bringer med seg reserver inn i banken).<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Markedsfinansiering:<\/strong> Bank A m\u00e5 utstede obligasjoner (f.eks. OMF\/kredittforetak) i kapitalmarkedet for \u00e5 finansiere sine utl\u00e5n varig, noe som medf\u00f8rer direkte renteutgifter og utstedelseskostnader.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Oppsummering<\/h3>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Innl\u00e5ns-\/skapelses\u00f8yeblikket:<\/strong> \u00c5 opprette l\u00e5net og innskuddet koster banken nesten ingenting utover administrativ risiko.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Overf\u00f8rings\u00f8yeblikket:<\/strong> \u00c5 overf\u00f8re pengene ut av banken tvinger banken til \u00e5 levere fra seg tilsvarende verdi i likviditet (<strong>Norges Bank-reserver<\/strong>).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Renten banken m\u00e5 betale for \u00e5 skaffe disse reservene (enten via interbankl\u00e5n, kundeinnskudd eller obligasjonsmarkedet) utgj\u00f8r bankens <strong>innl\u00e5nskostnad<\/strong> (<em>cost of funds<\/em>). Fortjenesten til banken blir differansen mellom renten de krever fra l\u00e5ntakeren og kostnaden ved \u00e5 skaffe reservene som forlater banken.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">The top 25 Norwegian banks, ranked primarily by total balance sheet assets (<em>forvaltningskapital<\/em>) and lending volume:<sup><\/sup><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-table\"><table class=\"has-fixed-layout\"><thead><tr><th>Rank<\/th><th>Bank Name<\/th><th>Type \/ Note<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td><strong>1<\/strong><\/td><td><strong>DNB Bank ASA<\/strong><\/td><td>Largest commercial bank in Norway<\/td><\/tr><tr><td><strong>2<\/strong><\/td><td><strong>Nordea Bank Abp (Filial i Norge)<\/strong><\/td><td>Major Nordic bank operating via branch<\/td><\/tr><tr><td><strong>3<\/strong><\/td><td><strong>SpareBank 1 S\u00f8r-Norge ASA<\/strong><\/td><td>Formed by SR-Bank &amp; S\u00f8r\u00f8st-Norge merger<\/td><\/tr><tr><td><strong>4<\/strong><\/td><td><strong>Sparebanken Norge<\/strong><\/td><td>Formed by Sparebanken Vest &amp; Sparebanken S\u00f8r merger<\/td><\/tr><tr><td><strong>5<\/strong><\/td><td><strong>Handelsbanken Norge<\/strong><\/td><td>Major Swedish bank operating via branch<\/td><\/tr><tr><td><strong>6<\/strong><\/td><td><strong>SpareBank 1 SMN<\/strong><\/td><td>Regional bank (Tr\u00f8ndelag \/ Central Norway)<\/td><\/tr><tr><td><strong>7<\/strong><\/td><td><strong>SpareBank 1 \u00d8stlandet<\/strong><\/td><td>Regional bank (Eastern Norway)<\/td><\/tr><tr><td><strong>8<\/strong><\/td><td><strong>Santander Consumer Bank AS<\/strong><\/td><td>Specialized retail &amp; vehicle finance subsidiary<\/td><\/tr><tr><td><strong>9<\/strong><\/td><td><strong>Kommunalbanken AS (KBN)<\/strong><\/td><td>State-owned credit agency for municipal funding<\/td><\/tr><tr><td><strong>10<\/strong><\/td><td><strong>SpareBank 1 Nord-Norge<\/strong><\/td><td>Regional bank (Northern Norway)<\/td><\/tr><tr><td><strong>11<\/strong><\/td><td><strong>Storebrand Bank ASA<\/strong><\/td><td>Banking subsidiary of Storebrand Group<\/td><\/tr><tr><td><strong>12<\/strong><\/td><td><strong>Sparebanken M\u00f8re<\/strong><\/td><td>Independent regional bank (M\u00f8re og Romsdal)<\/td><\/tr><tr><td><strong>13<\/strong><\/td><td><strong>KLP Banken AS<\/strong><\/td><td>Municipal pension provider&#8217;s banking arm<\/td><\/tr><tr><td><strong>14<\/strong><\/td><td><strong>Landkreditt Bank AS<\/strong><\/td><td>Agricultural cooperative bank<\/td><\/tr><tr><td><strong>15<\/strong><\/td><td><strong>Sparebank 1 Ringerike Hadeland<\/strong><\/td><td>Regional SpareBank 1 alliance member<\/td><\/tr><tr><td><strong>16<\/strong><\/td><td><strong>OBOS-banken AS<\/strong><\/td><td>Specialized housing &amp; member bank<\/td><\/tr><tr><td><strong>17<\/strong><\/td><td><strong>BN Bank ASA<\/strong><\/td><td>Commercial bank owned by SpareBank 1 members<\/td><\/tr><tr><td><strong>18<\/strong><\/td><td><strong>Bank Norwegian AS<\/strong><\/td><td>Digital consumer\/retail bank (NOBA Bank Group)<\/td><\/tr><tr><td><strong>19<\/strong><\/td><td><strong>Fana Sparebank<\/strong><\/td><td>Independent local bank (Bergen region)<\/td><\/tr><tr><td><strong>20<\/strong><\/td><td><strong>SpareBank 1 Helgeland<\/strong><\/td><td>Regional SpareBank 1 alliance member<\/td><\/tr><tr><td><strong>21<\/strong><\/td><td><strong>SpareBank 1 Gudbrandsdal<\/strong><\/td><td>Regional SpareBank 1 alliance member<\/td><\/tr><tr><td><strong>22<\/strong><\/td><td><strong>Sparebanken Sogn og Fjordane<\/strong><\/td><td>Local regional bank (Western Norway)<\/td><\/tr><tr><td><strong>23<\/strong><\/td><td><strong>Haugesund Sparebank<\/strong><\/td><td>Independent regional bank<\/td><\/tr><tr><td><strong>24<\/strong><\/td><td><strong>Pareto Bank ASA<\/strong><\/td><td>Specialized commercial &amp; real estate lender<\/td><\/tr><tr><td><strong>25<\/strong><\/td><td><strong>Spareskillingsbanken<\/strong><\/td><td>Independent regional savings bank<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Key Structural Context<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Consolidation:<\/strong> The Norwegian savings bank (<em>Sparebank<\/em>) sector has seen significant consolidation, creating mega-regional players like <strong>SpareBank 1 S\u00f8r-Norge<\/strong> and <strong>Sparebanken Norge<\/strong> that rank right behind DNB.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Foreign Branches:<\/strong> Major Nordic institutions like <strong>Nordea<\/strong> and <strong>Handelsbanken<\/strong> operate significant market shares via branches rather than separate Norwegian subsidiaries.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Alliance Networks:<\/strong> Most independent regional savings banks operate under two primary shared-infrastructure alliances: <strong>SpareBank 1-alliansen<\/strong> and <strong>Eika Alliansen<\/strong>.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>About those 3 money theories of richard werner, would you say they are all three going on at the same time in Norway, please answer in norwegian Nei, i henhold til Richard Werners egen definisjon og empiriske forskning foreg\u00e5r de ikke samtidig. I sin kjente forskningsartikkel fra 2014 (\u00abCan banks individually create money out of &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/baarda.ch\/?page_id=678\" class=\"more-link\"><span class=\"screen-reader-text\">&#171;Norwegian banking ways. With gemini.&#187;<\/span> weiterlesen<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-678","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/baarda.ch\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/678","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/baarda.ch\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/baarda.ch\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/baarda.ch\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/baarda.ch\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=678"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/baarda.ch\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/678\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":690,"href":"https:\/\/baarda.ch\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/678\/revisions\/690"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/baarda.ch\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=678"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}