Norwegian banking ways. With gemini.

About those 3 money theories of richard werner, would you say they are all three going on at the same time in Norway, please answer in norwegian

Nei, i henhold til Richard Werners egen definisjon og empiriske forskning foregår de ikke samtidig.

I sin kjente forskningsartikkel fra 2014 («Can banks individually create money out of nothing?») argumenterer Werner for at disse tre teoriene er gjensidig utelukkende beskrivelser av hvordan bankutlån fungerer. Hans konklusjon — som støttes av både Norges Bank og andre sentralbanker — er at kredittskapelsesteorien (Credit Creation Theory) er den eneste som faktisk er mekanisk og regnskapsmessig korrekte i praksis.

Hvorfor foregår de ikke samtidig i Norge?

Werner skiller mellom teorienes regnskapsmessige mekanismer. Ser vi på hvordan norske banker fungerer i dag, ser bildet slik ut:

1. Finansiell intermediasjon (Intermediation Theory) – FEIL

Teorien påstår: Banken samler inn innskudd fra sparere først, for deretter å låne ut de samme pengene til låntakere.
I Norge i dag: Dette skjer ikke når en norsk bank innvilger et lån. Banken krever ikke at noen andre har satt inn penger på en konto først for at du skal få boliglån.

2. Brøkreserveteorien / Pengemultiplikatoren (Fractional Reserve Theory) – FEIL

Teorien påstår: Én enkeltbank kan ikke skape penger alene, men banksystemet kollektivt skaper penger ved at reserver sirkulerer og multipliseres opp basert på et reservekrav.
I Norge i day: Norges Bank har ikke noe formelt reservekrav for forretningsbanker (minstereservekravet er satt til 0 %). Norske banker er altså ikke begrenset av en multiplikator fra sentralbankens reserver når de beslutter å låne ut penger.

3. Kredittskapelsesteorien (Credit Creation Theory) – RIKTIG

Teorien påstår: Hver enkelt bank skaper nye penger («fra intet») i det øyeblikket den godkjenner et lån og krediterer låntakerens konto.
I Norge i dag: Dette er den faktiske mekanismen. Når DNB eller SpareBank 1 gir deg lån, øker de sine eiendeler (fordring på deg) og sine forpliktelser (innskudd på din konto) samtidig. Nye kontanter/innskudd (M2) oppstår i økonomien.

Nyansen: Hva skjer i praksis etter at lånet er skapt?

Grunnen til at noen opplever at alle tre teoriene virker «aktive», er at man blander sammen øyeblikket pengene skapes med prosessen for å finansiere banken i etterkant:

Kredittskapelsen (Selve låneprosessen): Her gjelder udelukkende Kredittskapelsesteorien.
Innlånsbehovet (Etter at pengene flyttes): Når du bruker lånet og overfører pengene til en annen bank, må banken din skaffe sentralbankreserver for å dekke oppgjøret. For å dekke dette må banken hente inn innskudd eller markedsfinansiering.

I etterkant av kredittskapelsen ser banken derfor ut som en «finansiell intermediary» fordi den må konkurrere om innskudd og reserver for å opprettholde sin likviditet. Men selve pengene ble skapt fra intet i utgangspunktet.

Her er forklaringen på hvordan Basel III-regelverket påvirker kredittskapelsen på norsk:

Norske banker må følge Basel III-regelverket til punkt og prikke (gjennomført i norsk rett via EU/EØS-direktiver som CRD/CRR og håndhevet av Finanstilsynet).

Basel III tvinger imidlertid ikke bankene til å fungere som tradisjonelle mellomledd som må samle inn sparepenger før de kan gi ut lån. I stedet fungerer Basel III som et sett med fartsgrenser og rekkverk for hvor mye penger en bank kan skape, og hvordan lånet må finansieres og sikres i etterkant.

Hvordan Basel III møter kredittskapelsesteorien

Når en norsk bank skaper et nytt boliglån ut av intet, utvides balansen deres umiddelbart:

Eiendeler (Aktiva): $+\text{NOK } 4\text{ 000 000}$ (Låneavtalen / fordringen på kunden)
Forpliktelser (Passiva): $+\text{NOK } 4\text{ 000 000}$ (Det nye innskuddet på kundens konto)

I samme sekund som denne regnskapsføringen skjer, slår tre sentrale Basel III-krav umiddelbart inn:

1. Kapitaldekning (CET1 og risikovektede eiendeler)

Basel III krever at ethvert nytt lån må være dekket av en minsteprosent egenkapital (opptjente midler eller aksjekapital) — ikke kundeinnskudd.

Regelen: Banken må ha en viss andel ren kjernekapital (Common Equity Tier 1 / CET1) i forhold til sine risikovektede eiendeler. I Norge, på grunn av norske bufferkrav og systemrisikobuffer, må store banker som DNB holde en CET1-dekning på rundt 15–18 %.
Begrensningen: Hvis en bank har 10 milliarder kroner i egenkapital, setter det et absolutt tak for hvor mange nye boliglån den kan skape. Banken trenger ikke at noen setter inn penger på konto først, men den må ha nok egenkapital til å tåle et fremtidig tap dersom låntakeren misligholder lånet.

2. Likviditetsindikatoren (LCR – Liquidity Coverage Ratio)

Denne regelen handler om hva som skjer etter at lånet er skapt og kunden bruker pengene.

Regelen: Banken må sitte på nok likvide eiendeler av høy kvalitet (som reserver i Norges Bank eller statsobligasjoner) til å overleve en 30-dagers periode med akutt likviditetsflukt.
Begrensningen: Når boligkjøperen overfører de 4 millionene til selgerens bank, må banken levere fra seg tilsvarende sentralbankreserver i oppgjøret. For å oppfylle LCR-kravet kan ikke banken bare skape ubegrenset med lån; den må sikre at den har nok likviditet til å dekke utgående overføringer.

3. Stabil finansieringsindikaor (NSFR – Net Stable Funding Ratio)

Dette er kravet flest forveksler med «at banken må ha innskudd først».

Regelen: Kravene til NSFR pålegger bankene å ha en stabil finansieringsprofil over en ettårig horisont. Langsiktige eiendeler (som 30-årige boliglån) må være dekket av «stabil finansiering».
Begrensningen: Kundeinnskudd og langsiktige obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) regnes som stabil finansiering. Banken kan skape lånet umiddelbart, men for å oppfylle NSFR må den i etterkant hente inn samsvarende stabil finansiering (enten ved å tiltrekke seg innskudd eller ved å utstede obligationer i kapitalmarkedet) for å beholde lånet på balansen over tid.

Oppsummering: Skapelse vs. Regulering

Selve pengeskapelsen: Begrenses ikke av eksisterende innskudd. Banken skaper nye penger umiddelbart når låneavtalen signeres.
Basel III-reguleringen: Begrenser volumet og farten på pengeskapelsen ved å kreve tilstrekkelig egenkapital og tvinge banken til å ha en ordnet likviditets- og finansieringsstruktur etter at lånet er gitt.

Kort sagt: Basel III hindrer ikke bankene i å skape penger ut av intet — det hindrer dem i å skape for mye penger i forhold til sin egenkapital og sine likviditetsreserver.

Ja, Norges Bank har rollen som langiver i siste instans (lender of last resort) i det norske finansielle systemet.

Norges Bank

Formålet med denne rollen er å tilføre ekstraordinær likviditet for å forhindre at likviditetsproblemer i én eller flere banker sprer seg og truer den finansielle stabiliteten i Norge.

Norges Bank

Norges Bank utøver denne rollen på to hovedmåter:

1. Likviditet til hele banksystemet Norges Bank

Dersom det oppstår en generell svikt i pengemarkedet (som under finanskrisen i 2008 eller pandemien i 2020), kan Norges Bank tilføre ekstra likviditet til hele systemet. Dette gjøres vanligvis gjennom ekstraordinære F-lån (faste lån mot sikkerhet) med lengre løpetid eller lempeligere krav til sikkerhet.

Finansavisen+ 1

2. Likviditet til enkeltbanker (S-lån / ELA) Norges Bank

Dersom en enkeltbank opplever akutte likviditetsproblemer, men ellers vurderes som solvent (levedyktig på sikt), kan Norges Bank innvilge lån på spesielle vilkår (S-lån), internasjonalt kjent som Emergency Liquidity Assistance (ELA).

Hjemmelen for dette ligger i sentralbankloven § 3-1 fjerde ledd.

Norges Bank

Strenge betingelser for S-lån (ELA) Norges Bank

For å unngå moral hazard (at banker tar uforsvarlig risiko i troen på at sentralbanken alltid reddet dem), gjelder gjerne følgende prinsipper:

Trussel mot finansiell stabilitet: S-lån innvilges kun dersom det er fare for den overordnede finansielle stabiliteten om lånet ikke gis. Norges Bank+ 1
Strafferente: Renten på et S-lån settes høyere enn den normale markedsrenten for å gjøre det uattraktivt å bruke ordningen utover det absolutt nødvendige. Norges Bank
Krav om betryggende sikkerhet: Etter sentralbankloven § 3-1 femte ledd må banken stille betryggende sikkerhet (pant) for lånet. Hvis banken mangler ordinære verdipapirer å pantsette, kan Norges Bank akseptere andre typer aktiva (som f.eks. utlånsporteføljer). Norges Bank+ 1
Solvens, ikke insolvens: Sentralbanken gir i utgangspunktet kun likviditetsstøtte til illikvide, men solvente banker. Dersom en bank er reelt insolvent (har tapt sin egenkapital), er det krisehåndteringsregimet via Finanstilsynet, Bankenes sikringsfond og staten som må overta. Finansavisen

Ja, Norge har formelt utpekte systemviktige finansinstitusjoner, i det europeiske regelverket omtalt som O-SII-er (Other Systemically Important Institutions) eller innenlandske systemviktige banker (D-SIB-er).

Hvert år vurderer Finanstilsynet finansinstitusjonene i Norge og gir råd til Finansdepartementet om hvilke banker som utgjør en risiko for det finansielle systemet og realøkonomien dersom de skulle få problemer.

Utpekte systemviktige institusjoner

Finansdepartementet har utpekt fire institusjoner som systemviktige i Norge:

DNB Bank ASA
- Norges største bank. På grunn av sin dominerende posisjon i både person-, bedrifts- og interbankmarkedet har DNB det høyeste O-SII-pufferkravet på 2,0 %.
Kommunalbanken AS
- En statseid kredittinstitusjon som er helt avgjørende for finansieringen av norske kommuner og fylkeskommuner. Er ilagt et O-SII-pufferkrav på 1,0 %.
Nordea Eiendomskreditt AS
- Det primære kredittforetaket for boliglån i Nordea sin norske virksomhet, med en betydelig markedsandel innenfor norsk boliglånsfinansiering. Er ilagt et O-SII-pufferkrav på 1,0 %.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA
- Etablert gjennom fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge, noe som skapte det største regionale bankkonsernet i Sør- og Vestlandet. Er ilagt et O-SII-pufferkrav på 1,0 %.

Kriterier for å bli utpekt

Finanstilsynet benytter spesifikke kvantitative terskler for å vurdere om en bank er systemviktig for den norske økonomien:

Markedsandel: En bank som har en markedsandel på ≥ 10 % av utlån til personmarkedet, næringslivet eller totale innskudd i Norge.
Størrelse: Totale forvaltningskapital (balanse) som utgjør ≥ 10 % av Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt (BNP).
Sammenkobling og erstatbarhet: Institusjoner som leverer kritiske tjenester eller infrastruktur det er vanskelig å erstatte på kort sikt (som Kommunalbanken for kommunelån, eller DNB for betalings- og oppgjørssystemer).

Regulatoriske konsekvenser

Banker som utpekes som systemviktige underlegges strengere krav til kapital og krisehåndtering:

O-SII-kapitalpuffer: Systemviktige banker må holde en ekstra buffer med ren kjernekapital (CET1) på 1,0 % til 2,0 % utover de vanlige minstekravene, den systemrisikobufferen og den motsykliske kapitalpufferen.
Skjerpede krav til krisehåndtering (MREL): De har strengere krav til ansvarlig kapital og mótakelige krisehåndteringsinstrumenter (Minimum Requirement for Own Funds and Eligible Liabilities), samt detaljerte kriseplaner (testamenter) godkjent av Finanstilsynet for å sikre at de kan kriseløses uten bruk av skattebetalernes penger.

Could you name the 3 banking ways richard werner mentions?

Gemini: Økonom professor Richard A. Werner er særlig kjent for sin typologi som deler synet på bankvirksomhet inn i tre ulike modeller eller teorier. I sine empiriske studier tester han disse tre forklaringene mot hverandre for å vise hvordan det moderne bank- og pengesystemet faktisk fungerer.

1. The Financial Intermediation Theory (Finansiell intermediasjonsteori)

Konsept: Bankene fungerer kun som rene mellommenn (intermediærer) mellom spagere og låntakere.
Mekanisme: Banken må først samle inn innskudd fra kunder før den kan låne ut disse pengene videre til andre. Banken skaper ikke nye penger, men omfordeler eksisterende kjøpekraft.
Werners syn: Werner avviser denne teorien som feilaktig når det gjelder forretningsbanker, selv om det er den tradisjonelle forklaringen som ofte læres bort i innføringskurs i økonomi.

2. The Fractional Reserve Theory (Brøkdelsreserve-teorien)

Konsept: Bankene fungerer kollektivt som pengerskapere gjennom den såkalte pengerelaterte multiplikatoren (money multiplier).
Mekanisme: Én enkeltbank kan bare låne ut en andel av innskuddene den mottar (basert på reservekravet satset av sentralbanken). Når disse pengene brukes og settes inn i nye banker, skapes det nye innskudd og utlån i det samlede banksystemet over tid.
Werners syn: Werner mener denne modellen også er misvisende, fordi den antar at enkeltbanker er begrenset av innskudd og sentralbankreserver før de kan gi et lån.

3. The Credit Creation Theory (Kredittskapelsesteorien)

Konsept: Bankene skaper nye penger direkte når de innvilger utlån («out of thin air»).
Mekanisme: Når en bank godkjenner et lån, kreves det hverken at den har tilsvarende innskudd på forhånd eller at den venter på reserver. Banken fører ganske enkelt lånet som en eiendel (fordring) og krediterer låntakerens innskuddskonto som en gjeldspost. Slik utvides bankens balanse, og nye bankinnskudd (penger) oppstår i samme øyeblikk.
Werners syn: Werner konkluderer med at dette er den eneste teorien som stemmer overens med virkeligheten og bankenes faktiske regnskapsføring.

Norges Bank holder ikke gull som en del av sine offisielle valutareserver.

Salget i 2004

I starten av 2004 valgte Norges Bank å fjerne gull fra valutareservene og selge nesten alt sitt fysiske gull (rundt 33,5 tonn gullbarrer) i London-markedet.

Sentralbankens begrunnelse var følgende:

Lønnsomhet og likviditet: Gull gir hverken renter eller utbytte. Norges Bank vurderte det som en lite effektiv eiendel sammenlignet med utenlandsk valuta, obligasjoner og aksjer.
Mangel på spredningseffekt: Med Norges enorme utenlandske formue (spesielt Statens pensjonsfond utland, Oljefondet) ga fysisk gull minimal ekstra risikoavlastning for statens samlede balanse.

Hva er igjen i Norge?

Norges Bank beholdt kun en liten mengde fysisk gull til historiske og museumsformål:

7 gullbarrer som brukes til utstilling.
3,5 tonn historiske gullmynter, hovedsakelig 10- og 20-krone-mynter preget på Kongsberg på 1800- og tidlig 1900-tall. Disse har enorm historisk verdi som en del av den berømte Gulltransporten i april 1940, da 53 tonn norske gullreserver ble smuglet ut av landet under den tyske invasjonen for å sikre eksilregjeringen i Storbritannia og Canada.

I motsetning til naboland som Sverige (~125 tonn) og Danmark (~60 tonn), er Norge et unntak blant vestlige land ved å ha tilnærmet null monetære gullreserver.

Ja, Norges Bank holder valutareserver i amerikanske dollar (USD).

Sentralbankens valutareserver er delvis plassert i USD på tvers av sine porteføljer:

Rente- og sertifikatporteføljen: Valutareservene investeres blant annet i amerikanske statsgjeldspapirer (Treasury bills og Treasury bonds) utstedt i USD, samt i bankinnskudd i dollar.
Aksjeporteføljen: Aksjedelen av valutareservene omfatter børsnoterte aksjer denominert i flere globale valutaer, deriblant amerikanske dollar.
Petroleumsbufferporteføljen: Denne kortsiktige likviditetsbufferen kan også holdes i USD.

I tillegg forvalter Norges Bank Investment Management (NBIM) Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), der en betydelig andel av fondets samlede eiendeler er investert i dollardenominerte aksjer og obligasjoner i det amerikanske markedet.

In the Kredittskapelsesteorien can you explain how it costs a Norwegian bank money when the money leaves the bank and goes to another bank(account)

I Kredittskapelsesteorien (kredittsakapelsesteorien eller endogen pengeteori) skaper en forretningsbank nye penger (innskudd) helt ut av intet («fra tynn luft») i det øyeblikket den innvilger et lån. Banken trenger altså ikke å ha eksisterende innskudd eller sentralbankreserver på konto på forhånd for å gi ut lånet.

Kostnaden oppstår imidlertid i det sekundet låntakeren faktisk bruker pengene og overfører dem til en konto i en annen bank.

Hvorfor koster det banken penger?

Når kunden i Bank A overfører 1 million kroner til en selger som har konto i Bank B, skjer det to ting parallelt:

Innskuddet flyttes: Kundens konto i Bank A debiteres, og selgerens konto i Bank B krediteres.
Sentralbankpenger (reserver) må overføres: Bank B godtar ikke at Bank A bare sier «vi skylder dere 1 million». Oppgjør mellom forretningsbanker skjer utelukkende i sentralbankpenger (bankenes egne penger som står på konto hos Norges Bank). Bank A må derfor overføre 1 million kroner fra sin reservetank hos Norges Bank til Bank B sin reservetank via oppgjørssystemet (NBO).

Det er her den faktiske kostnaden oppstår for Bank A, gjennom tre hovedmekanismer:

1. Tap av likviditet (og tapt renteinntekt)

Sentralbankreserver er en begrenset og verdifull ressurs for banken.

Når Bank A sender reserver til Bank B, mister Bank A reserver som ellers kunne stått hos Norges Bank og avkastet styringsrente (eller foliorente).
Bank A mister likviditet og sitter igjen med en ren fordring på låntakeren (lånet), men mindre umiddelbart tilgjengelige sentralbankpenger.

2. Kostnad ved å låne nye reserver (Interbankmarkedet)

Dersom Bank A ikke har nok reserver på sin konto hos Norges Bank til å dekke overføringen til Bank B, oppstår en umiddelbar kostnad:

Bank A må låne reserver over natten fra andre banker i interbankmarkedet (eller benytte Norges Banks utlånsordninger som D-lån).
Bank A må betale interbankrente (f.eks. NIBOR-basert rente) for å låne disse reservene. Dette er en direkte finansiell utgift (rentekostnad) for banken.

3. Refinansieringskostnad (Tiltrekke seg nye innskudd)

For å slippe å gå med varig underskudd på sin reservekonto hos Norges Bank, må Bank A «hente inn igjen» likviditeten. Det gjør de på to måter:

Innskuddsrente: Bank A må tilby konkurransedyktig innskuddsrente for å tiltrekke seg innskudd fra publikum (som bringer med seg reserver inn i banken).
Markedsfinansiering: Bank A må utstede obligasjoner (f.eks. OMF/kredittforetak) i kapitalmarkedet for å finansiere sine utlån varig, noe som medfører direkte renteutgifter og utstedelseskostnader.

Oppsummering

Innlåns-/skapelsesøyeblikket: Å opprette lånet og innskuddet koster banken nesten ingenting utover administrativ risiko.
Overføringsøyeblikket: Å overføre pengene ut av banken tvinger banken til å levere fra seg tilsvarende verdi i likviditet (Norges Bank-reserver).

Renten banken må betale for å skaffe disse reservene (enten via interbanklån, kundeinnskudd eller obligasjonsmarkedet) utgjør bankens innlånskostnad (cost of funds). Fortjenesten til banken blir differansen mellom renten de krever fra låntakeren og kostnaden ved å skaffe reservene som forlater banken.

The top 25 Norwegian banks, ranked primarily by total balance sheet assets (forvaltningskapital) and lending volume:

Rank	Bank Name	Type / Note
1	DNB Bank ASA	Largest commercial bank in Norway
2	Nordea Bank Abp (Filial i Norge)	Major Nordic bank operating via branch
3	SpareBank 1 Sør-Norge ASA	Formed by SR-Bank & Sørøst-Norge merger
4	Sparebanken Norge	Formed by Sparebanken Vest & Sparebanken Sør merger
5	Handelsbanken Norge	Major Swedish bank operating via branch
6	SpareBank 1 SMN	Regional bank (Trøndelag / Central Norway)
7	SpareBank 1 Østlandet	Regional bank (Eastern Norway)
8	Santander Consumer Bank AS	Specialized retail & vehicle finance subsidiary
9	Kommunalbanken AS (KBN)	State-owned credit agency for municipal funding
10	SpareBank 1 Nord-Norge	Regional bank (Northern Norway)
11	Storebrand Bank ASA	Banking subsidiary of Storebrand Group
12	Sparebanken Møre	Independent regional bank (Møre og Romsdal)
13	KLP Banken AS	Municipal pension provider’s banking arm
14	Landkreditt Bank AS	Agricultural cooperative bank
15	Sparebank 1 Ringerike Hadeland	Regional SpareBank 1 alliance member
16	OBOS-banken AS	Specialized housing & member bank
17	BN Bank ASA	Commercial bank owned by SpareBank 1 members
18	Bank Norwegian AS	Digital consumer/retail bank (NOBA Bank Group)
19	Fana Sparebank	Independent local bank (Bergen region)
20	SpareBank 1 Helgeland	Regional SpareBank 1 alliance member
21	SpareBank 1 Gudbrandsdal	Regional SpareBank 1 alliance member
22	Sparebanken Sogn og Fjordane	Local regional bank (Western Norway)
23	Haugesund Sparebank	Independent regional bank
24	Pareto Bank ASA	Specialized commercial & real estate lender
25	Spareskillingsbanken	Independent regional savings bank

Key Structural Context

Consolidation: The Norwegian savings bank (Sparebank) sector has seen significant consolidation, creating mega-regional players like SpareBank 1 Sør-Norge and Sparebanken Norge that rank right behind DNB.
Foreign Branches: Major Nordic institutions like Nordea and Handelsbanken operate significant market shares via branches rather than separate Norwegian subsidiaries.
Alliance Networks: Most independent regional savings banks operate under two primary shared-infrastructure alliances: SpareBank 1-alliansen and Eika Alliansen.