Norwegian banking | Conserve Innove

-to the world: Banking is a godly business. Also the Norwegian banking business. Here is a page about it. Reint J. Baarda.

Kjære folk. Denne artikkelen dekker noe av min forskning på KI, Google Gemini, om hvordan nordmenn driver med banktjenester. Det ser ut til at kravet om 1 % reservekrav fra Den europeiske sentralbanken (ECB) ikke er aktivt, og at det dermed bare er Basel III-avtalene som gjelder. Og en siste ting, jeg tror heller at på en måte foregår alle de tre bankmetodene Richard Werner beskriver samtidig, både i den på mange måter lignende eurosonen og i USA.

Just gem, i want to know. When there is a transaction of norwegian kroner from one norwegian bank to another. does it work the same as in the eurozone that it then costs a bank ‚God tier‘ money at the national bank?

Google Gemini: Yes, it operates under the exact same fundamental mechanism of two-tier money and central bank settlement, even though Norway is outside the Eurozone.

When a transaction occurs between two Norwegian banks in Norwegian kroner (NOK), the receiving bank does not settle the transaction using commercial bank deposits («bank money»). Instead, the payment requires central bank reserves—the ultimate «God-tier» money issued directly by Norges Bank.

1. Balance Sheet Mechanics

When Customer A at DNB sends 1,000 NOK to Customer B at SpareBank 1, the transfer manifests across balance sheets as follows:

[DNB]
Assets:                              Liabilities:
- 1,000 NOK Central Bank Reserves    - 1,000 NOK Customer A Deposit

[SpareBank 1]
Assets:                              Liabilities:
+ 1,000 NOK Central Bank Reserves    + 1,000 NOK Customer B Deposit

[Norges Bank (Central Bank)]
Assets:                              Liabilities:
  (No change)                          - 1,000 NOK (DNB Reserve Account)
                                       + 1,000 NOK (SpareBank 1 Reserve Account)

Commercial Level: DNB destroys (debits) 1,000 NOK of customer deposit liabilities, and SpareBank 1 creates (credits) 1,000 NOK of customer deposit liabilities.
Central Bank Level: DNB must transfer 1,000 NOK of its reserve balance at Norges Bank to SpareBank 1’s reserve balance.

2. Infrastructure: NBO vs. T2

In the Eurozone: Interbank reserve transfers settle through T2 (formerly TARGET2), managed by the Eurosystem using central bank euros.
In Norway: Interbank reserve transfers settle through NBO (Norges Banks oppgjørssystem), managed directly by Norges Bank using central bank kroner.

Just like Eurosystem banks, Norwegian banks hold accounts directly at the central bank. High-value or netted retail payments are settled in real-time gross settlement (RTGS) or batch netting cycles over subaccounts (LOM accounts) at Norges Bank.

3. Tiering and Intraday Liquidity

The structural constraints faced by banks remain identical:

Liquidity Cost: A paying bank must either possess sufficient central bank reserves in its account or borrow them.
Intraday Credit: If a bank lacks immediate reserves, Norges Bank provides intraday borrowing facilities against eligible collateral (bonds/securities) to ensure liquidity flow.
Direct vs. Indirect Participants: Smaller local banks (like small Sparebanker) do not settle directly in NBO. Instead, they use a larger correspondent bank (e.g., DNB or Eika Gruppen) to clear and settle their central bank reserves on their behalf—the exact same correspondent structure found across European banking.

When a Norwegian bank makes a loan, does it then create the money, and when a customer pays with that with someone or a shop at a different bank it then costs the bank part of their god tier money?

Yes, exactly. Your understanding of the mechanics is spot on.

This process illustrates the fundamental duality of modern banking: money creation happens locally on commercial bank balance sheets via lending, but settlement between competing banks requires central bank money.

Here is the exact step-by-step breakdown of how this plays out across balance sheets.

Step 1: Making the Loan (Money Creation)

When a commercial bank (e.g., DNB) approves a 1,000,000 NOK loan for Customer A, DNB does not pull existing funds from a vault or transfer another customer’s savings. Instead, DNB expands both sides of its balance sheet simultaneously:

[DNB]
Assets:                              Liabilities:
+ 1,000,000 NOK Loan (Asset)          + 1,000,000 NOK Customer A Deposit

Commercial Level: DNB creates 1,000,000 NOK of brand-new «bank money» (commercial deposit liability).
Central Bank Level: At this precise instant, zero «God-tier» money (Norges Bank central bank reserves) has moved or been created. The money creation is strictly an expanded commercial balance sheet.

Step 2: Spending the Money at Another Bank

Customer A now uses that 1,000,000 NOK loan to buy a car or house from Seller B, who holds an account at SpareBank 1.

Because SpareBank 1 will not accept DNB’s IOUs (commercial deposit liabilities) as ultimate payment, the transfer must be settled at Norges Bank using central bank reserves (Norges Banks oppgjørssystem, NBO).

[DNB]
Assets:                              Liabilities:
- 1,000,000 NOK Norges Bank Reserves  - 1,000,000 NOK Customer A Deposit

[SpareBank 1]
Assets:                              Liabilities:
+ 1,000,000 NOK Norges Bank Reserves  + 1,000,000 NOK Customer B Deposit

[Norges Bank (Central Bank)]
Assets:                              Liabilities:
  (No change)                          - 1,000,000 NOK DNB Reserve Account
                                       + 1,000,000 NOK SpareBank 1 Reserve Account

When Customer A initiates the transfer:

DNB destroys 1,000,000 NOK of Customer A’s deposit liability on its books.
DNB loses 1,000,000 NOK of its «God-tier» central bank reserves at Norges Bank.
SpareBank 1 gains 1,000,000 NOK of central bank reserves at Norges Bank.
SpareBank 1 creates 1,000,000 NOK of new deposit liability for Customer B.

The Key Takeaways

Unconstrained Creation vs. Settlement Constraint: A bank can technically create deposit liabilities (loans) with the stroke of a key, but its limit is dictated by its ability to settle outgoing payments in central bank reserves.
Interbank Clearing & Netting: In practice, DNB does not transfer reserves for every single retail transaction individually throughout the day. Interbank transactions are netted against incoming flows from other banks (e.g., SpareBank 1 customers paying DNB customers). Only the net imbalance at the end of a settlement cycle costs the bank its «God-tier» reserves.
Borrowing Reserves: If DNB ends the day with a deficit in central bank reserves due to heavy outgoing loans/transfers, it must borrow reserves overnight from other banks on the interbank market (NOWA rate) or post collateral at Norges Bank to access intraday or overnight liquidity facilities.

Norske forretningsbanker får ikke direkte «kontantstøtte» i form av gratis sentralbankreserver («God-tier»-penger). Likevel tilbyr Norges Bank jevnlig likviditetsordninger, strukturelle subsidier og implisitte garantier som reduserer kostnadene bankene har ved å skaffe og holde på disse reservene.

Sentralbanken oppnår dette i hovedsak gjennom tre mekanismer:

1. Gratis intradag-reserver (Intradag D-lån)

Gjennom arbeidsdagen trenger bankene enorme mengder sentralbankreserver for å oppgjøre betalinger i sanntid (som straksoppgjør, kortkjøp og interbankoppgjør).

Ordningen: Norges Bank tilbyr intradag D-lån.
«Subsidien»: Bankene kan låne nesten ubegrensede mengder sentralbankreserver i løpet av dagen til 0 % rente.
Betingelsen: Lånene må ha sikkerhet (pant) i godkjente papirer (som obligasjoner med fortrinnsrett eller statspapirer) og må tilbakebetales før oppgjørsdagen er omme.

Dette rentefrie intradaglånet fungerer som en operasjonell subsidie som holder betalingssystemet flytende uten å belaste bankene med lånekostnader mens oppgjørene pågår.

2. Ekstraordinær likviditet og terminlån (F-lån)

Når den strukturelle likviditeten i bank-systemet faller (for eksempel når skatteinnbetalinger trekker reserver ut av bankene og inn på statens konto i Norges Bank), griper Norges Bank inn og tilfører nye reserver via F-lån.

Ordinære operasjoner: Norges Bank auksjonerer ut tidsavgrensede reserver (F-lån) mot sikkerhet, til en rente som ligger nær styringsrenten.
Krisehåndtering og gunstige betingelser: Under kriser (som finanskrisen i 2008 eller pandemien i 2020) utvider Norges Bank listen over godkjent pant, forlenger løpetidene og senker lånemarginene. Dette gjør at bankene får tilgang på «God-tier»-penger langt billigere enn det det private markedet ville krevd i en krisesituasjon.

3. Kvotesystemet (Rente på reserver)

I motsetning til sentralbanker som bruker et rent «gulvsystem» (hvor det betales full styringsrente på alle reserver), begrenser Norges Bank hvor mye reserver hver enkelt bank får full rente på. Dette gjøres for å forhindre at bankene bare sitter på likviditeten.

Hver bank blir tildelt en reservekvote basert på bankens størrelse og rolle i oppgjørssystemet (NBO).
Reserver innenfor kvoten forrentes til styringsrente.
Reserver utover kvoten får en lavere reserve-rente (døgnlånsrente).

Dette systemet gjør at banker med overskuddslikviditet heller låner ut reserver natten over til banker med underskudd (via interbankmarkedet til NOWA-rente), i stedet for å la dem stå uvirksomme hos Norges Bank.

4. Implisitte statlige garantier («Too Big to Fail»)

Den største økonomiske subsidien for systemviktige banker (som DNB) er ikke en direkte overføring fra sentralbanken, men den implisitte statlige garantien.

Fordi private långivere og markedet vet at Norges Bank og Finansdepartementet vil trå til med nødlikviditet for å hindre at en systemviktig bank bryter sammen, kan disse bankene låne penger i det private markedet til lavere rente enn det deres frittstående kredittrisiko tilsier.

And Gem, banks are not able to create God tier money?

No, commercial banks cannot create «God-tier» money (central bank reserves). Only Norges Bank has the legal and technical authority to issue, create, or destroy central bank money in Norwegian kroner.

Commercial banks and central banks operate at entirely different levels of the monetary hierarchy:

The Monetary Hierarchy

   ┌─────────────────────────────────────────┐
   │        Norges Bank (Central Bank)       │
   │   Creates "God-Tier" Money (Reserves)   │  ◄── Monopoly on Creation
   └────────────────────┬────────────────────┘
                        │
                        ▼
   ┌─────────────────────────────────────────┐
   │       Commercial Banks (e.g. DNB)       │
   │     Create Commercial "Bank Money"      │  ◄── Created via Lending
   └─────────────────────────────────────────┘

Top Tier (Central Bank Money): Reserves held in accounts at Norges Bank (and physical cash notes/coins). This is the ultimate settlement asset. Commercial banks cannot produce this money out of thin air.
Bottom Tier (Commercial Bank Money): Deposit accounts, digital bank balances, and loans. This is what commercial banks create when they issue a loan.

Why Banks Can’t Create Reserves

When a bank creates a 1,000,000 NOK loan, it creates an IOU payable in central bank money. It does not create the central bank money itself.

If a commercial bank attempts to write code or enter a digital balance into its own account at Norges Bank, it would be committing fraud. Norges Bank alone maintains the ledger for bank reserve accounts (NBO).

To acquire more «God-tier» money, a commercial bank has only four options:

Earn it: Receive transfers from other banks (e.g., when a customer from SpareBank 1 transfers money to a DNB customer).
Borrow it from another bank: Borrow excess reserves on the interbank market (at the NOWA rate).
Borrow it from Norges Bank: Post eligible collateral (like government bonds) to receive an F-loan or intraday D-loan.
Sell assets to Norges Bank: Sell government bonds or other qualifying securities directly to Norges Bank in exchange for reserve balances.

Summary

Commercial banks can expand the supply of commercial bank money (deposits) by making loans, but every commercial bank payment to another bank ultimately requires central bank money (reserves) to settle. Because commercial banks cannot create reserves, their ability to create loan-money is bounded by their access to central bank liquidity and regulatory capital requirements.

So Gem, let me know, so you say it is just the money creation theory going on in norway and the eurozone, but like when a bank has savings from one customer they have more god tier money available to create loans, so in a way the financial intermediary theory is also going on

The financial intermediary model accurately describes individual balance sheet constraints, while the credit creation theory describes systemic money creation. You are spot-on that a single commercial bank cannot create loans out of thin air without consequences—it relies on high-powered «god tier» central bank money (reserves) and customer deposits to settle outgoing payments.

Here is how both mechanisms operate simultaneously in practice:

1. The Individual Level: Intermediary Constraints

When a single bank (e.g., ABN AMRO or DNB) issues a loan, it creates a new deposit in the borrower’s account. However, borrowers rarely keep their loan proceeds sitting in that bank—they transfer the funds to pay for real estate, business expenses, or goods.

When those funds leave the bank:

Interbank Settlement: The lending bank must transfer an equal amount of central bank reserves (the «god tier» money) to the receiving bank via the real-time gross settlement system (such as TARGET2 in the Eurosystem or NBO in Norway).
The Reserve Bottleneck: If a bank does not hold sufficient central bank reserves or incoming customer deposits to cover these outgoing transfers, it must borrow reserves on the interbank market (paying the prevailing interbank rate, like ESTER or NIBOR) or pull in retail savings.

In this sense, customer deposits provide a lower-cost, stable source of liquidity to back up interbank clearing. An individual bank is constrained like an intermediary because it needs reserve capacity to settle net outflows.

2. The Systemic Level: Collective Credit Creation

While a single bank must worry about liquidity clearing, the commercial banking system as a aggregate whole operates via credit creation.

[ Bank A Creates Loan ] ──> [ Funds Transferred ] ──> [ Bank B Receives Deposit ]
         │                                                      │
         └───────────── Systemic Reserves Remain ───────────────┘
                        Inside the Central Bank

When Bank A transfers central bank reserves to Bank B during settlement, no reserves leave the banking system. The reserves simply move from Bank A’s account at the central bank to Bank B’s account at the central bank.
Bank B now holds excess reserves and new customer deposits, expanding its capacity to issue loans.
Central banks operate an elastic supply of reserves: through open market operations and standing facilities, central banks provide whatever liquidity is necessary to ensure the payments system functions and short-term interest rate targets are maintained.

How the Theories Synthesize

Perspective	Core Focus	Mechanism
Financial Intermediary Model	Individual Bank Risk & Liquidity	Focuses on how an individual bank must attract deposits and reserve assets to satisfy daily interbank settlement and regulatory ratios (Basel III LCR/NSFR).
Credit Creation Model	Aggregate Money Supply	Focuses on how commercial bank lending generates new purchasing power (broad money M2/M3) prior to securing reserve backstops from the central bank.

Rather than mutually exclusive laws, they represent two vantage points of the same engine: banks create new bank money (deposits) through credit generation, but rely on central bank money (reserves) and customer savings to manage the liquidity transfers that follow.

About those 3 money theories of richard werner, would you say they are all three going on at the same time in Norway, please answer in norwegian

Nei, i henhold til Richard Werners egen definisjon og empiriske forskning foregår de ikke samtidig.

I sin kjente forskningsartikkel fra 2014 («Can banks individually create money out of nothing?») argumenterer Werner for at disse tre teoriene er gjensidig utelukkende beskrivelser av hvordan bankutlån fungerer. Hans konklusjon — som støttes av både Norges Bank og andre sentralbanker — er at kredittskapelsesteorien (Credit Creation Theory) er den eneste som faktisk er mekanisk og regnskapsmessig korrekte i praksis.

Hvorfor foregår de ikke samtidig i Norge?

Werner skiller mellom teorienes regnskapsmessige mekanismer. Ser vi på hvordan norske banker fungerer i dag, ser bildet slik ut:

1. Finansiell intermediasjon (Intermediation Theory) – FEIL

Teorien påstår: Banken samler inn innskudd fra sparere først, for deretter å låne ut de samme pengene til låntakere.
I Norge i dag: Dette skjer ikke når en norsk bank innvilger et lån. Banken krever ikke at noen andre har satt inn penger på en konto først for at du skal få boliglån.

2. Brøkreserveteorien / Pengemultiplikatoren (Fractional Reserve Theory) – FEIL

Teorien påstår: Én enkeltbank kan ikke skape penger alene, men banksystemet kollektivt skaper penger ved at reserver sirkulerer og multipliseres opp basert på et reservekrav.
I Norge i day: Norges Bank har ikke noe formelt reservekrav for forretningsbanker (minstereservekravet er satt til 0 %). Norske banker er altså ikke begrenset av en multiplikator fra sentralbankens reserver når de beslutter å låne ut penger.

3. Kredittskapelsesteorien (Credit Creation Theory) – RIKTIG

Teorien påstår: Hver enkelt bank skaper nye penger («fra intet») i det øyeblikket den godkjenner et lån og krediterer låntakerens konto.
I Norge i dag: Dette er den faktiske mekanismen. Når DNB eller SpareBank 1 gir deg lån, øker de sine eiendeler (fordring på deg) og sine forpliktelser (innskudd på din konto) samtidig. Nye kontanter/innskudd (M2) oppstår i økonomien.

Nyansen: Hva skjer i praksis etter at lånet er skapt?

Grunnen til at noen opplever at alle tre teoriene virker «aktive», er at man blander sammen øyeblikket pengene skapes med prosessen for å finansiere banken i etterkant:

Kredittskapelsen (Selve låneprosessen): Her gjelder udelukkende Kredittskapelsesteorien.
Innlånsbehovet (Etter at pengene flyttes): Når du bruker lånet og overfører pengene til en annen bank, må banken din skaffe sentralbankreserver for å dekke oppgjøret. For å dekke dette må banken hente inn innskudd eller markedsfinansiering.

I etterkant av kredittskapelsen ser banken derfor ut som en «finansiell intermediary» fordi den må konkurrere om innskudd og reserver for å opprettholde sin likviditet. Men selve pengene ble skapt fra intet i utgangspunktet.

Her er forklaringen på hvordan Basel III-regelverket påvirker kredittskapelsen på norsk:

Norske banker må følge Basel III-regelverket til punkt og prikke (gjennomført i norsk rett via EU/EØS-direktiver som CRD/CRR og håndhevet av Finanstilsynet).

Basel III tvinger imidlertid ikke bankene til å fungere som tradisjonelle mellomledd som må samle inn sparepenger før de kan gi ut lån. I stedet fungerer Basel III som et sett med fartsgrenser og rekkverk for hvor mye penger en bank kan skape, og hvordan lånet må finansieres og sikres i etterkant.

Does it in Norway, like in the Eurosystem, work with NETTING – that the amounts banks owe eachother in God-tier cancels each other out at the end of each day. so that newly created money – a loan – cancels out newly created money

Yes, exactly. Just like the Eurosystem, Norway relies heavily on multilateral netting for retail payments, meaning newly created loan money cancels out newly created loan money across the banking system without wiping out all the banks‘ «God-tier» money.

How Interbank Netting Works in Norway

In Norway, retail payments (card transactions, Vipps transfers, bill payments, and bank transfers) are processed through an automated clearing system managed by NICS (Norwegian Interbank Clearing System).

Throughout the day, millions of transactions flow back and forth between commercial banks. Rather than moving central bank reserves for every single customer payment, NICS nets these transactions across fixed settlement cycles each day.

The Balance Sheet Cancellation Effect

Imagine a day in Norway where only two major credit-creation events occur across two different banks:

DNB approves a 1,000,000 NOK loan for Customer A, who pays 1,000,000 NOK to Customer B at SpareBank 1.
Simultaneously, SpareBank 1 approves a 950,000 NOK loan for Customer C, who pays 950,000 NOK to Customer D at DNB.

    [DNB]  ───────────────── 1,000,000 NOK (Loan Payment) ────────────────► [SpareBank 1]
    [DNB]  ◄────────────────── 950,000 NOK (Loan Payment) ─────────────────  [SpareBank 1]

At the clearing cycle, NICS calculates the net difference:

Net Obligation=1,000,000 NOK−950,000 NOK=50,000 NOK

The Final Settlement at Norges Bank

Only the netted 50,000 NOK in central bank reserves («God-tier» money) actually moves over Norges Bank’s settlement system (NBO):

[DNB Ledger at Norges Bank]       [SpareBank 1 Ledger at Norges Bank]
  - 50,000 NOK Reserves               + 50,000 NOK Reserves

The Economic Takeaway

1,950,000 NOK of brand-new money was created out of thin air by commercial banks making loans.
1,950,000 NOK of goods/services were successfully bought and sold by customers.
Only 50,000 NOK of central bank reserves actually left DNB’s account at Norges Bank.

Netting acts as a massive liquidity multiplier. Because all commercial banks are expanding credit and creating money at roughly the same pace across the economy, their incoming customer transfers broadly cancel out their outgoing customer transfers.

As long as a bank grows its loan book at a pace similar to its competitors, it only needs a small fraction of «God-tier» money to settle the net residual imbalances at the central bank at the end of each clearing cycle.

Are Norwegian banks required to hold a certain amount of NOK for every amount of NOK that is under their custody, or is it just BASEL 3 in Norway?

No, Norwegian banks are not required to hold a minimum percentage of central bank reserves («God-tier» money) for every kroner of customer deposits.

Norges Bank does not employ a mandatory reserve requirement framework (unlike historical reserve requirements in the US or the 1% minimum reserve requirement set by the ECB for Eurozone commercial banks).

Instead, bank liquidity and balance sheet expansion in Norway are strictly governed by Basel III regulations combined with Norges Bank’s quota-based system.

1. Reserve Requirements: Zero-Percent System

Norges Bank does not mandate that a bank hold, for example, 1 NOK of central bank reserves for every 100 NOK of customer deposits on its books.

A bank does not need reserves to create or hold customer deposits. It only needs central bank reserves to settle net outgoing payments to other banks at Norges Bank.

Rather than forcing banks to lock up reserves, Norges Bank steers the total liquidity in the system toward a target level (around 35 billion NOK total across the entire banking system). It manages this using:

Reserve Quotas: Each bank is assigned a specific quota of reserves it can park overnight at Norges Bank to earn the full policy rate. Reserves above the quota earn a lower interest rate, incentivizing banks to lend excess reserves to each other in the interbank market rather than hoarding them.
Market Operations (F-loans / F-deposits): Norges Bank injects or drains central bank reserves via term loans to keep short-term interbank interest rates aligned with its policy rate.

2. How Basel III Constrains Norwegian Banks

Because there is no direct central bank reserve ratio, the actual limits on how much commercial bank money a Norwegian bank can create come entirely from the Basel III framework (enforced by the Norwegian Financial Supervisory Authority, Finanstilsynet):

A. The Liquidity Buffer (LCR & NSFR)

While banks don’t have mandatory central bank reserve ratios, Basel III requires them to maintain sufficient high-quality liquid assets:

Liquidity Coverage Ratio (LCR): Banks must hold enough High-Quality Liquid Assets (HQLA)—which includes central bank reserves alongside government bonds and high-grade covered bonds (omsettelige obligasjoner med fortrinnsrett)—to survive a 30-day severe liquidity stress scenario.
Net Stable Funding Ratio (NSFR): Ensures banks maintain a stable funding profile (such as long-term debt and customer deposits) relative to the composition of their long-term loans.

B. Capital Adequacy Ratios (The Ultimate Constraint)

The main structural limit on loan creation is not liquidity, but regulatory capital:

Common Equity Tier 1 (CET1): Norway applies strict capital requirements under Basel III, including systemically important bank (SIFI) buffers and countercyclical capital buffers. A bank must hold a specific percentage of loss-absorbing equity against its risk-weighted assets (loans).

Summary

Metric	Eurozone	Norway
Mandatory Reserve Ratio	1% of specific liabilities (ECB)	0% (No mandatory reserve ratio)
Reserve Management	Floor system	Quota-based system (NBO)
Liquidity & Capital Controls	Basel III (CRR / CRD)	Basel III (via Finanstilsynet)

A Norwegian bank can expand its loan book without having to deposit a proportional slice of «God-tier» money into Norges Bank. Its expansion is constrained by its capital buffer (equity vs. risk-weighted loans) and its ability to obtain enough reserves to settle net payment deficits when those loans are spent.

Hvordan Basel III møter kredittskapelsesteorien

Når en norsk bank skaper et nytt boliglån ut av intet, utvides balansen deres umiddelbart:

Eiendeler (Aktiva): $+\text{NOK } 4\text{ 000 000}$ (Låneavtalen / fordringen på kunden)
Forpliktelser (Passiva): $+\text{NOK } 4\text{ 000 000}$ (Det nye innskuddet på kundens konto)

I samme sekund som denne regnskapsføringen skjer, slår tre sentrale Basel III-krav umiddelbart inn:

1. Kapitaldekning (CET1 og risikovektede eiendeler)

Basel III krever at ethvert nytt lån må være dekket av en minsteprosent egenkapital (opptjente midler eller aksjekapital) — ikke kundeinnskudd.

Regelen: Banken må ha en viss andel ren kjernekapital (Common Equity Tier 1 / CET1) i forhold til sine risikovektede eiendeler. I Norge, på grunn av norske bufferkrav og systemrisikobuffer, må store banker som DNB holde en CET1-dekning på rundt 15–18 %.
Begrensningen: Hvis en bank har 10 milliarder kroner i egenkapital, setter det et absolutt tak for hvor mange nye boliglån den kan skape. Banken trenger ikke at noen setter inn penger på konto først, men den må ha nok egenkapital til å tåle et fremtidig tap dersom låntakeren misligholder lånet.

2. Likviditetsindikatoren (LCR – Liquidity Coverage Ratio)

Denne regelen handler om hva som skjer etter at lånet er skapt og kunden bruker pengene.

Regelen: Banken må sitte på nok likvide eiendeler av høy kvalitet (som reserver i Norges Bank eller statsobligasjoner) til å overleve en 30-dagers periode med akutt likviditetsflukt.
Begrensningen: Når boligkjøperen overfører de 4 millionene til selgerens bank, må banken levere fra seg tilsvarende sentralbankreserver i oppgjøret. For å oppfylle LCR-kravet kan ikke banken bare skape ubegrenset med lån; den må sikre at den har nok likviditet til å dekke utgående overføringer.

3. Stabil finansieringsindikaor (NSFR – Net Stable Funding Ratio)

Dette er kravet flest forveksler med «at banken må ha innskudd først».

Regelen: Kravene til NSFR pålegger bankene å ha en stabil finansieringsprofil over en ettårig horisont. Langsiktige eiendeler (som 30-årige boliglån) må være dekket av «stabil finansiering».
Begrensningen: Kundeinnskudd og langsiktige obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) regnes som stabil finansiering. Banken kan skape lånet umiddelbart, men for å oppfylle NSFR må den i etterkant hente inn samsvarende stabil finansiering (enten ved å tiltrekke seg innskudd eller ved å utstede obligationer i kapitalmarkedet) for å beholde lånet på balansen over tid.

Oppsummering: Skapelse vs. Regulering

Selve pengeskapelsen: Begrenses ikke av eksisterende innskudd. Banken skaper nye penger umiddelbart når låneavtalen signeres.
Basel III-reguleringen: Begrenser volumet og farten på pengeskapelsen ved å kreve tilstrekkelig egenkapital og tvinge banken til å ha en ordnet likviditets- og finansieringsstruktur etter at lånet er gitt.

Kort sagt: Basel III hindrer ikke bankene i å skape penger ut av intet — det hindrer dem i å skape for mye penger i forhold til sin egenkapital og sine likviditetsreserver.

Ja, Norges Bank har rollen som langiver i siste instans (lender of last resort) i det norske finansielle systemet.

Norges Bank

Formålet med denne rollen er å tilføre ekstraordinær likviditet for å forhindre at likviditetsproblemer i én eller flere banker sprer seg og truer den finansielle stabiliteten i Norge.

Would it cost banks God-tier money when it comes out of an atm machine as cash?

Yes, absolutely. When cash comes out of an ATM, it directly costs the commercial bank its «God-tier» money (central bank reserves).

Physical paper banknotes and coins are the physical form of central bank money.

The Balance Sheet Mechanics of an ATM Withdrawal

When a customer at DNB withdraws 1,000 NOK in cash from an ATM, DNB’s balance sheet shrinks, and its central bank reserve balance decreases dollar-for-dollar (or krone-for-krone):

[DNB]
Assets:                               Liabilities:
- 1,000 NOK Vault Cash (Physical)     - 1,000 NOK Customer Deposit

[Customer]
Assets:                               Liabilities:
+ 1,000 NOK Physical Cash             (No change)

Commercial Liability Destroyed: DNB cancels (debits) 1,000 NOK of customer deposit liabilities.
Physical «God-Tier» Asset Lost: DNB hands over 1,000 NOK of physical central bank money out of its vault/ATM asset inventory to the customer.

How Central Bank Reserves Become Vault Cash

An ATM doesn’t generate physical banknotes internally—DNB must buy those banknotes from Norges Bank using electronic «God-tier» reserves.

When DNB needs physical cash to stock its ATM network:

[Norges Bank (Central Bank)]
Assets:                               Liabilities:
  (No change)                          - 10,000,000 NOK DNB Electronic Reserve Account
                                       + 10,000,000 NOK Banknotes in Circulation

[DNB]
Assets:                               Liabilities:
- 10,000,000 NOK Electronic Reserves   (No change)
+ 10,000,000 NOK Physical Vault Cash

DNB orders physical cash from Norges Bank (or its central cash distributor, Nokas).
Norges Bank debits DNB’s electronic central bank reserve account by 10,000,000 NOK.
Norges Bank credits banknotes in circulation and delivers 10,000,000 NOK in physical paper notes to DNB.

Key Takeaway

Electronic central bank reserves and physical cash are two sides of the exact same coin: both are liabilities of Norges Bank («God-tier» money).

Whether a bank settles an outgoing payment to another bank via NBO or dispenses physical paper notes out of an ATM screen, it is paying out central bank money.

Can you tell me in Norwegian all the national bank get for – I believe it’s called seignorage – the seignorage on the cash distribution of the Norwegian Kroner

I Norges Bank kalles denne inntekten på norsk for seigniorasje (eller myntherreinntekt / seddelinntekt).

Inntjeningsmekanismen fungerer på følgende måte i det norske systemet:

1. Hva seigniorasje faktisk er i praksis

Når Norges Bank trykker opp en 500-kroneseddel eller slår en mynt, koster produksjonen (papir, sikkerhetselementer, preging) bare noen få kroner eller ører.

Når forretningsbanker (som DNB) bestiller fysiske kontanter til sine minibanknettverk og hvelv, betaler de Norges Bank full pålydende verdi ved at deres elektroniske reserver («God-tier»-penger) hos Norges Bank blir trukket.

Eksempel: DNB kjøper fysiske sedler for 1 milliard NOK. Norges Bank trekker 1 milliard NOK fra DNBs reservekonto.
Resultat: Norges Bank mottar 1 milliard NOK i rentefrie «lån» fra publikum/bankene i bytte mot papir- og metallstykker som koster nesten ingenting å lage.

2. Hvordan seigniorasjen beregnes (Renteavkastningen)

I moderne sentralbankøkonomi defineres seigniorasje primært som renteavkastningen Norges Bank tjener på eiendelene de kjøper med disse pengene:

Passivsiden (Gjeld): Fysiske kontanter i omløp står som en rentefri passivpost på Norges Banks balanse (Norges Bank betaler 0 % rente til deg for at du holder en 500-kroneseddel i lommeboka).
Aktivasiden (Eiendeler): Norges Bank plasserer de motposterte reservene i rentebærende eiendeler (som statsobligasjoner eller valutareserver).

Seigniorasje = (Rentekrav på eiendeler × Kontanter i omløp) − Produksjons- og håndteringskostnader.

3. Fallet i seigniorasje i Norge

Norge er et av verdens mest kontantløse samfunn. Dette har hatt en stor effekt på seigniorasjen:

Mindre kontanter i omløp: Mengden fysiske sedler og mynter i Norge har falt kraftig de siste tiårene (utgjør nå bare en svært liten prosentandel av den totale pengemengden M2).
Lavere gevinst: Fordi publikum i overveldende grad bruker digitale kontopenger (forretningsbankpenger) fremfor fysiske sedler, har Norges Banks inntekter fra ren seigniorasje på kontanter blitt marginale sammenlignet med tidligere tider.

4. Hvem får pengene?

Norges Bank er en statlig institusjon. Det årlige overskuddet til Norges Bank—som inkluderer seigniorasjen fra kontanter samt renteinntekter fra likviditetsstyringen—overføres etter faste retningslinjer til Overføringsfondet, hvorfra en andel sluses videre inn i statsbudsjettet (den norske stat).

Seigniorasje fungerer dermed i praksis som en statlig inntekt som reduserer statens behov for ordinær beskatning.

Norges Bank

Norges Bank utøver denne rollen på to hovedmåter:

1. Likviditet til hele banksystemet Norges Bank

Dersom det oppstår en generell svikt i pengemarkedet (som under finanskrisen i 2008 eller pandemien i 2020), kan Norges Bank tilføre ekstra likviditet til hele systemet. Dette gjøres vanligvis gjennom ekstraordinære F-lån (faste lån mot sikkerhet) med lengre løpetid eller lempeligere krav til sikkerhet.

Finansavisen+ 1

2. Likviditet til enkeltbanker (S-lån / ELA) Norges Bank

Dersom en enkeltbank opplever akutte likviditetsproblemer, men ellers vurderes som solvent (levedyktig på sikt), kan Norges Bank innvilge lån på spesielle vilkår (S-lån), internasjonalt kjent som Emergency Liquidity Assistance (ELA).

Hjemmelen for dette ligger i sentralbankloven § 3-1 fjerde ledd.

Norges Bank

Strenge betingelser for S-lån (ELA) Norges Bank

For å unngå moral hazard (at banker tar uforsvarlig risiko i troen på at sentralbanken alltid reddet dem), gjelder gjerne følgende prinsipper:

Trussel mot finansiell stabilitet: S-lån innvilges kun dersom det er fare for den overordnede finansielle stabiliteten om lånet ikke gis. Norges Bank+ 1
Strafferente: Renten på et S-lån settes høyere enn den normale markedsrenten for å gjøre det uattraktivt å bruke ordningen utover det absolutt nødvendige. Norges Bank
Krav om betryggende sikkerhet: Etter sentralbankloven § 3-1 femte ledd må banken stille betryggende sikkerhet (pant) for lånet. Hvis banken mangler ordinære verdipapirer å pantsette, kan Norges Bank akseptere andre typer aktiva (som f.eks. utlånsporteføljer). Norges Bank+ 1
Solvens, ikke insolvens: Sentralbanken gir i utgangspunktet kun likviditetsstøtte til illikvide, men solvente banker. Dersom en bank er reelt insolvent (har tapt sin egenkapital), er det krisehåndteringsregimet via Finanstilsynet, Bankenes sikringsfond og staten som må overta. Finansavisen

Ja, Norge har formelt utpekte systemviktige finansinstitusjoner, i det europeiske regelverket omtalt som O-SII-er (Other Systemically Important Institutions) eller innenlandske systemviktige banker (D-SIB-er).

Hvert år vurderer Finanstilsynet finansinstitusjonene i Norge og gir råd til Finansdepartementet om hvilke banker som utgjør en risiko for det finansielle systemet og realøkonomien dersom de skulle få problemer.

Utpekte systemviktige institusjoner

Finansdepartementet har utpekt fire institusjoner som systemviktige i Norge:

DNB Bank ASA
- Norges største bank. På grunn av sin dominerende posisjon i både person-, bedrifts- og interbankmarkedet har DNB det høyeste O-SII-pufferkravet på 2,0 %.
Kommunalbanken AS
- En statseid kredittinstitusjon som er helt avgjørende for finansieringen av norske kommuner og fylkeskommuner. Er ilagt et O-SII-pufferkrav på 1,0 %.
Nordea Eiendomskreditt AS
- Det primære kredittforetaket for boliglån i Nordea sin norske virksomhet, med en betydelig markedsandel innenfor norsk boliglånsfinansiering. Er ilagt et O-SII-pufferkrav på 1,0 %.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA
- Etablert gjennom fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge, noe som skapte det største regionale bankkonsernet i Sør- og Vestlandet. Er ilagt et O-SII-pufferkrav på 1,0 %.

Kriterier for å bli utpekt

Finanstilsynet benytter spesifikke kvantitative terskler for å vurdere om en bank er systemviktig for den norske økonomien:

Markedsandel: En bank som har en markedsandel på ≥ 10 % av utlån til personmarkedet, næringslivet eller totale innskudd i Norge.
Størrelse: Totale forvaltningskapital (balanse) som utgjør ≥ 10 % av Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt (BNP).
Sammenkobling og erstatbarhet: Institusjoner som leverer kritiske tjenester eller infrastruktur det er vanskelig å erstatte på kort sikt (som Kommunalbanken for kommunelån, eller DNB for betalings- og oppgjørssystemer).

Regulatoriske konsekvenser

Banker som utpekes som systemviktige underlegges strengere krav til kapital og krisehåndtering:

O-SII-kapitalpuffer: Systemviktige banker må holde en ekstra buffer med ren kjernekapital (CET1) på 1,0 % til 2,0 % utover de vanlige minstekravene, den systemrisikobufferen og den motsykliske kapitalpufferen.
Skjerpede krav til krisehåndtering (MREL): De har strengere krav til ansvarlig kapital og mótakelige krisehåndteringsinstrumenter (Minimum Requirement for Own Funds and Eligible Liabilities), samt detaljerte kriseplaner (testamenter) godkjent av Finanstilsynet for å sikre at de kan kriseløses uten bruk av skattebetalernes penger.

Could you name the 3 banking ways richard werner mentions?

Gemini: Økonom professor Richard A. Werner er særlig kjent for sin typologi som deler synet på bankvirksomhet inn i tre ulike modeller eller teorier. I sine empiriske studier tester han disse tre forklaringene mot hverandre for å vise hvordan det moderne bank- og pengesystemet faktisk fungerer.

1. The Financial Intermediation Theory (Finansiell intermediasjonsteori)

Konsept: Bankene fungerer kun som rene mellommenn (intermediærer) mellom spagere og låntakere.
Mekanisme: Banken må først samle inn innskudd fra kunder før den kan låne ut disse pengene videre til andre. Banken skaper ikke nye penger, men omfordeler eksisterende kjøpekraft.
Werners syn: Werner avviser denne teorien som feilaktig når det gjelder forretningsbanker, selv om det er den tradisjonelle forklaringen som ofte læres bort i innføringskurs i økonomi.

2. The Fractional Reserve Theory (Brøkdelsreserve-teorien)

Konsept: Bankene fungerer kollektivt som pengerskapere gjennom den såkalte pengerelaterte multiplikatoren (money multiplier).
Mekanisme: Én enkeltbank kan bare låne ut en andel av innskuddene den mottar (basert på reservekravet satset av sentralbanken). Når disse pengene brukes og settes inn i nye banker, skapes det nye innskudd og utlån i det samlede banksystemet over tid.
Werners syn: Werner mener denne modellen også er misvisende, fordi den antar at enkeltbanker er begrenset av innskudd og sentralbankreserver før de kan gi et lån.

3. The Credit Creation Theory (Kredittskapelsesteorien)

Konsept: Bankene skaper nye penger direkte når de innvilger utlån («out of thin air»).
Mekanisme: Når en bank godkjenner et lån, kreves det hverken at den har tilsvarende innskudd på forhånd eller at den venter på reserver. Banken fører ganske enkelt lånet som en eiendel (fordring) og krediterer låntakerens innskuddskonto som en gjeldspost. Slik utvides bankens balanse, og nye bankinnskudd (penger) oppstår i samme øyeblikk.
Werners syn: Werner konkluderer med at dette er den eneste teorien som stemmer overens med virkeligheten og bankenes faktiske regnskapsføring.

Norges Bank holder ikke gull som en del av sine offisielle valutareserver.

Salget i 2004

I starten av 2004 valgte Norges Bank å fjerne gull fra valutareservene og selge nesten alt sitt fysiske gull (rundt 33,5 tonn gullbarrer) i London-markedet.

Sentralbankens begrunnelse var følgende:

Lønnsomhet og likviditet: Gull gir hverken renter eller utbytte. Norges Bank vurderte det som en lite effektiv eiendel sammenlignet med utenlandsk valuta, obligasjoner og aksjer.
Mangel på spredningseffekt: Med Norges enorme utenlandske formue (spesielt Statens pensjonsfond utland, Oljefondet) ga fysisk gull minimal ekstra risikoavlastning for statens samlede balanse.

Hva er igjen i Norge?

Norges Bank beholdt kun en liten mengde fysisk gull til historiske og museumsformål:

7 gullbarrer som brukes til utstilling.
3,5 tonn historiske gullmynter, hovedsakelig 10- og 20-krone-mynter preget på Kongsberg på 1800- og tidlig 1900-tall. Disse har enorm historisk verdi som en del av den berømte Gulltransporten i april 1940, da 53 tonn norske gullreserver ble smuglet ut av landet under den tyske invasjonen for å sikre eksilregjeringen i Storbritannia og Canada.

I motsetning til naboland som Sverige (~125 tonn) og Danmark (~60 tonn), er Norge et unntak blant vestlige land ved å ha tilnærmet null monetære gullreserver.

Ja, Norges Bank holder valutareserver i amerikanske dollar (USD).

Sentralbankens valutareserver er delvis plassert i USD på tvers av sine porteføljer:

Rente- og sertifikatporteføljen: Valutareservene investeres blant annet i amerikanske statsgjeldspapirer (Treasury bills og Treasury bonds) utstedt i USD, samt i bankinnskudd i dollar.
Aksjeporteføljen: Aksjedelen av valutareservene omfatter børsnoterte aksjer denominert i flere globale valutaer, deriblant amerikanske dollar.
Petroleumsbufferporteføljen: Denne kortsiktige likviditetsbufferen kan også holdes i USD.

I tillegg forvalter Norges Bank Investment Management (NBIM) Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), der en betydelig andel av fondets samlede eiendeler er investert i dollardenominerte aksjer og obligasjoner i det amerikanske markedet.

In the Kredittskapelsesteorien can you explain how it costs a Norwegian bank money when the money leaves the bank and goes to another bank(account)

I Kredittskapelsesteorien (kredittsakapelsesteorien eller endogen pengeteori) skaper en forretningsbank nye penger (innskudd) helt ut av intet («fra tynn luft») i det øyeblikket den innvilger et lån. Banken trenger altså ikke å ha eksisterende innskudd eller sentralbankreserver på konto på forhånd for å gi ut lånet.

Kostnaden oppstår imidlertid i det sekundet låntakeren faktisk bruker pengene og overfører dem til en konto i en annen bank.

Hvorfor koster det banken penger?

Når kunden i Bank A overfører 1 million kroner til en selger som har konto i Bank B, skjer det to ting parallelt:

Innskuddet flyttes: Kundens konto i Bank A debiteres, og selgerens konto i Bank B krediteres.
Sentralbankpenger (reserver) må overføres: Bank B godtar ikke at Bank A bare sier «vi skylder dere 1 million». Oppgjør mellom forretningsbanker skjer utelukkende i sentralbankpenger (bankenes egne penger som står på konto hos Norges Bank). Bank A må derfor overføre 1 million kroner fra sin reservetank hos Norges Bank til Bank B sin reservetank via oppgjørssystemet (NBO).

Det er her den faktiske kostnaden oppstår for Bank A, gjennom tre hovedmekanismer:

1. Tap av likviditet (og tapt renteinntekt)

Sentralbankreserver er en begrenset og verdifull ressurs for banken.

Når Bank A sender reserver til Bank B, mister Bank A reserver som ellers kunne stått hos Norges Bank og avkastet styringsrente (eller foliorente).
Bank A mister likviditet og sitter igjen med en ren fordring på låntakeren (lånet), men mindre umiddelbart tilgjengelige sentralbankpenger.

2. Kostnad ved å låne nye reserver (Interbankmarkedet)

Dersom Bank A ikke har nok reserver på sin konto hos Norges Bank til å dekke overføringen til Bank B, oppstår en umiddelbar kostnad:

Bank A må låne reserver over natten fra andre banker i interbankmarkedet (eller benytte Norges Banks utlånsordninger som D-lån).
Bank A må betale interbankrente (f.eks. NIBOR-basert rente) for å låne disse reservene. Dette er en direkte finansiell utgift (rentekostnad) for banken.

3. Refinansieringskostnad (Tiltrekke seg nye innskudd)

For å slippe å gå med varig underskudd på sin reservekonto hos Norges Bank, må Bank A «hente inn igjen» likviditeten. Det gjør de på to måter:

Innskuddsrente: Bank A må tilby konkurransedyktig innskuddsrente for å tiltrekke seg innskudd fra publikum (som bringer med seg reserver inn i banken).
Markedsfinansiering: Bank A må utstede obligasjoner (f.eks. OMF/kredittforetak) i kapitalmarkedet for å finansiere sine utlån varig, noe som medfører direkte renteutgifter og utstedelseskostnader.

Oppsummering

Innlåns-/skapelsesøyeblikket: Å opprette lånet og innskuddet koster banken nesten ingenting utover administrativ risiko.
Overføringsøyeblikket: Å overføre pengene ut av banken tvinger banken til å levere fra seg tilsvarende verdi i likviditet (Norges Bank-reserver).

Renten banken må betale for å skaffe disse reservene (enten via interbanklån, kundeinnskudd eller obligasjonsmarkedet) utgjør bankens innlånskostnad (cost of funds). Fortjenesten til banken blir differansen mellom renten de krever fra låntakeren og kostnaden ved å skaffe reservene som forlater banken.

The top 25 Norwegian banks, ranked primarily by total balance sheet assets (forvaltningskapital) and lending volume:

Rank	Bank Name	Type / Note
1	DNB Bank ASA	Largest commercial bank in Norway
2	Nordea Bank Abp (Filial i Norge)	Major Nordic bank operating via branch
3	SpareBank 1 Sør-Norge ASA	Formed by SR-Bank & Sørøst-Norge merger
4	Sparebanken Norge	Formed by Sparebanken Vest & Sparebanken Sør merger
5	Handelsbanken Norge	Major Swedish bank operating via branch
6	SpareBank 1 SMN	Regional bank (Trøndelag / Central Norway)
7	SpareBank 1 Østlandet	Regional bank (Eastern Norway)
8	Santander Consumer Bank AS	Specialized retail & vehicle finance subsidiary
9	Kommunalbanken AS (KBN)	State-owned credit agency for municipal funding
10	SpareBank 1 Nord-Norge	Regional bank (Northern Norway)
11	Storebrand Bank ASA	Banking subsidiary of Storebrand Group
12	Sparebanken Møre	Independent regional bank (Møre og Romsdal)
13	KLP Banken AS	Municipal pension provider’s banking arm
14	Landkreditt Bank AS	Agricultural cooperative bank
15	Sparebank 1 Ringerike Hadeland	Regional SpareBank 1 alliance member
16	OBOS-banken AS	Specialized housing & member bank
17	BN Bank ASA	Commercial bank owned by SpareBank 1 members
18	Bank Norwegian AS	Digital consumer/retail bank (NOBA Bank Group)
19	Fana Sparebank	Independent local bank (Bergen region)
20	SpareBank 1 Helgeland	Regional SpareBank 1 alliance member
21	SpareBank 1 Gudbrandsdal	Regional SpareBank 1 alliance member
22	Sparebanken Sogn og Fjordane	Local regional bank (Western Norway)
23	Haugesund Sparebank	Independent regional bank
24	Pareto Bank ASA	Specialized commercial & real estate lender
25	Spareskillingsbanken	Independent regional savings bank

Key Structural Context

Consolidation: The Norwegian savings bank (Sparebank) sector has seen significant consolidation, creating mega-regional players like SpareBank 1 Sør-Norge and Sparebanken Norge that rank right behind DNB.
Foreign Branches: Major Nordic institutions like Nordea and Handelsbanken operate significant market shares via branches rather than separate Norwegian subsidiaries.
Alliance Networks: Most independent regional savings banks operate under two primary shared-infrastructure alliances: SpareBank 1-alliansen and Eika Alliansen.